Hopp til innhold

Staten Island

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bydeler i New York

Staten Island
StatusBydel
Ligger vedArthur Kill
Kill Van Kull
Lower New York Bay
The Narrows
Grunnlagt1683
Oppkalt etterGeneralstatene
Postnummer10301–10314
Retningsnummer718
Areal265 km²
Befolkning495 747[1] (2020)
Bef.tetthet1 870,74 innb./km²
Antall husholdninger167 160
Kart
Staten Island
40°34′35″N 74°08′41″V
Staten Island på Commons

Staten Island (uttalt /ˌstætənˈaɪlənd/) er en bydel i den amerikanske byen New York, lokalisert til øya av samme navn, i den sørvestlige delen av byen. Bydelen har sammenfallende grenser med fylket Richmond County i delstaten New York, som er det fylket som ligger lengst sør i delstaten New York. Staten Island blir skilt fra New Jersey av sundene Arthur Kill og Kill Van Kull og fra resten av New York ved bukta New York Bay. Med en befolkning på 468 730 mennesker er Staten Island den minst folkerike av de fem bydelene, men den tredje største i areal med 153 km². Fram til 1975 var bydelen offisielt navngitt Borough of Richmond.[2] Staten Island har tidvis blitt kalt for «den glemte bydel» av innbyggerne som føler seg oversett av bymyndighetene.[3][4]

Staten Island er generelt den bydel som er mest preget av forstad av de fem bydelene i New York. North Shore, nordbredden, — særlig i nabolagene St. George, Tompkinsville, Clifton, og Stapleton — er de mest urbane delene av øya: det inneholder de offisielt anerkjente historiske områdene St. George Historic District og St. Paul’s Avenue-Stapleton Heights Historic District, som består av store viktorianske hus. South Shore har et mer forstadspreg med boområder og er stedet hvor den rundt 4 km lange promenadevegen F.D.R. Boardwalk ligger. Bydelen omfatter selve øya Staten Island, samt de mindre øyene Isle of Meadow, Pralls Island, Shooters Island, Swinburne Island og Hoffman Island.

Staten Island er tynnest befolket og mest etnisk homogen av New Yorks fem bydeler. Store deler av bydelen var tidligere dominert av gårder, hovedsakelig for melkeproduksjon og fjærfe, og noen av disse var i virksomhet helt frem til 1960-tallet. Bydelens stabile befolkningsvekst siden åpningen av Verrazano Narrows–broen har imidlertid ført til trafikkoverbelastning på grunn av veireguleringen og stadige veiarbeider.

Man kommer seg til bydelen via Brooklyn ved broen Verrazano-Narrows og fra New Jersey via broene Outerbridge Crossing, Goethals Bridge og Bayonne Bridge. Staten Island har busstjenestene Metropolitan Transportation Authority (MTA) og undergrunnsbanene MTA og Staten Island Railway som går fra fergeterminalen ved at St. George til Tottenville. Staten Island er den eneste av de fem bydelene i New York som ikke har egen undergrunnsbane under bakken. Fergen er gratis og knytter bydelen til Manhattan og er en populær turistattraksjon ved at den gir utsyn til Frihetsgudinnen, Ellis Island og nedre Manhattan.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Den innfødte befolkningen

[rediger | rediger kilde]
Lenapekvinner, Oklahoma (1910), etterkommere av den opprinnelige indianske befolkningen i regionen New York City.

Som til felles med det meste av Nord-Amerika, ble det menneskelig bosetning etter at istidens iskappe trakk seg tilbake. Arkeologer har avdekket redskaper fra Cloviskulturen som er datert til rundt 14 000 år siden. Dette beviset ble avdekket i 1917 i Charleston-seksjonen av øya. Ulike gjenstander etter kulturen har siden blitt funnet på eiendom som er eid av Mobil Oil. Øya ble antagelig forlatt senere, muligens grunnet at store pattedyr ble utryddet på øya. Bevis på de første faste indianske bosetninger og jordbruk er datert til rundt 5 000 år siden,[5] skjønt tidlig arkaisk bosetning har også blitt funnet på flere steder på øya.[6]

En særskilt type pilspisser, som kalles for Rossville og som definerer en indiansk kulturepoke som strekker seg fra den arkaiske perioden og tidlig skoglandsperiode, er datert fra rundt 1500 til 100 f.Kr. De er navngitt etter Rossville-seksjonen på Staten Island hvor de først ble funnet og anerkjent. Funnstedet ligger i nærheten av dagens gamle postkontor i Rosseville.[7]

På tiden da europeere kom til øya var den bosatt av raritanstammen (oppkalt etter elven Raritan River) som tilhørte den unamispråklige delen (et utdødd språk eller dialekt av algonkinske språk) av indianerstammen Lenape (kalt for Delawareindianere av europeere). Øya var dekket av stier hvor en av dem fulgte sørsiden av ryggen i nærheten av dagens veger Richmond Road og Amboy Road. Lenapene levde ikke i faste hus, men flyttet med årstidene og benyttet seg av landbruk kalt svedjebruk. Skalldyr var en vesentlige del av deres føde. Bevis på deres bosetning kan fortsatt bli sett i form av møddinger bestående av levninger av skalldyr langs kysten av Tottenville.

Burial Ridge; et område hvor lenapene hadde gravsted, er lokalisert på en bakkeskråning med utsyn over bukta Raritan Bay i hva som i dag er seksjonen Tottenville på Staten Island. Det er den største føreuropeiske gravstedet i New York. Gravstedet ble undersøkt et antall ganger fra midten av 1800-tallet og framover og er i dag umerket og ligger innenfor området til Conference House Park.

Europeisk bosetning

[rediger | rediger kilde]

Den første dokumenterte europeiske kontakt med øya skjedde i 1524 da den italienske oppdagelsesreisende Giovanni da Verrazzano, som var ansatt av den franske krone, seilte gjennom stredet på det franske skipet «La Dauphine» og ankret opp for en natt.

I 1609 seilte den engelske utforskeren Henry Hudson, som seilte for nederlendere, inn mot Upper New York Bay på sitt skip «Half Moon». Staaten Eylandt ble navngitt etter det nederlandske parlament som var kjent som Staten-Generaal.

Den første faste nederlandske bosetning i kolonien Ny-Nederland ble gjort på Governors Island i 1624 som da hadde blitt benyttet som handelspost av dem i over et tiår. I 1626 ble kolonien overført til øya Manhattan og ble den nylig opprettede hovedstaden for Ny-Nederland. Staaten Eylandt forble uansett ikke kolonisert av nederlenderne i mange tiår. Fra 1639 og til 1655 gjorde nederlenderne tre adskilte forsøk på å etablere en fast bosetning på øya, men hver gang ble bosetningen ødelagt i konfliktene med de lokale indianske stammene. I 1661 ble den første endelige bosetningen etablert av at Oude Dorp (nederlandsk for «Gamle landsby»),[8] rett sør for Narrows i nærheten av South Beach, av en liten gruppe nederlendere, vallonere og hugenotter. I dag er den siste levningen av Oude Dorp i dagens nabolag Old Town som ligger ved vegen Old Town Road.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://data.census.gov/cedsci/table?t=Populations%20and%20People&g=0100000US,%241600000&y=2020; folketellingen i USA 2020; redaktør: Bureau of the Census; besøksdato: 1. januar 2022.
  2. ^ «Timeline of Staten Island - 1900s - Present». New York Public Library. Arkivert fra originalen den 13. januar 2006.
  3. ^ Brown, Chip (30. januar 1994): «Escape From New York» i: The New York Times. Sitat: «Given their status as residents of ‘the forgotten borough’ – the sorry Cinderella sister in New York's dysfunctional family – maybe the giddiest aspect of all was the attention.»
  4. ^ Buckley, Cara (7. oktober 2007): «Bohemia by the Bay» i: The New York Times. Sitat: «Even as New York’s hip young things invade and colonize neighborhoods near, far and out of state, Staten Island has stayed stubbornly uncool. It remains the forgotten borough.»
  5. ^ Jackson, 1995
  6. ^ Ritchie 1963
  7. ^ Anthropological papers of the American Museum of Natural History, Volumes 3-4 By American Museum of Natural History
  8. ^ Ellis, Edward Robb (1966): The Epic of New York City. Old Town Books. s. 55.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Staten_Island&oldid=21488073»