Starum

Starum er en bosetting i Østre Toten kommune. Stedet har siden midten av 1800-tallet hatt et viktig forsvarsanlegg.

Forhistorie

Starums historie kan følges helt tilbake til slutten av 1300-tallet. Den gang var Starum Østre Toten I et brev skrevet på Hamar 1345 kan man lese at Brynjulf Haraldsson, senere sokneprest på Toten, eiendommen Storeim til Sira Andres på Stange for tolv gamle mark. Det antas at Storeim svarer til det senere Starum. I senere kilder kommer det dessuten fram at Ronnerud, Starum og senere Fagerli er tilnærmet de samme eiendommene. I folketellinga fra 1865 er det nevnt tre husmannsplasser under garden Kvem med navnet Starum. To av disse var bruk uten jord.

Tonette Pedersen (Madame Pedersen) var den siste eieren av Starum (Fagerli, bnr. 1) før Forsvaret kjøpte eiendommen i 1896.

Militærleir

Rundt midten av 1800-tallet ble det anlagt ekserserplass (sted for militær øving) på Starum. Ekserserplassen hadde tidligere ligget på Sukkestadsletta. Til å begynne med sto hestene på garder i området, og der bodde også offiserene. Det var Toten og Vardal eskadron av Opplandske Dragonregiment som brukte ekserserplassen på midten av 1800-tallet. Blant nybygg som ble reist spesielt for militæret, kan man nevne telthuset fra 1865. Dette står nærmest uforandret i dag. Fram mot århundreskiftet ble det ellers bygd flere nye staller, magasiner og andre hensiktsmessige bygg for militær virksomhet.

Fra 1888 ble det mer fast organisert virksomhet på Starum, da Hæren etablerte Træncorps/Trenkorps. Trenkorpset var Hærens eget korps for transport og forsyning. Det ble ikke forlangt så mye av hestene til trenkorpset. De skulle bare brukes til å kjøre last med, men fra 1904 ble det innført 45 dagers remonteskole/hestetrening på Starum. Noen år senere utgjorde trenkompaniet totalt 130 hester. Det meste av militærtjenesten på Starum foregikk om sommeren. Om vinteren gikk tida med til vedlikehold og forberedelser til neste sommers rekruttskole. På begynnelsen av 1900-tallet ble det delt inn i to kategorier soldater; "100-dagerskarer" og 18-dagerskarer" - alt etter hvor mange dager de tjenestegjorde.

Først i 1896 kjøpte Forsvaret eiendommen Starum. Mange av husa som finnes på Starum i dag er fra denne tida.

Det øvrige livet på Starum

Det militære virket på Starum førte med seg en rekke andre virksomheter på området. Fra en rettssak i 1852, der tre menn er siktet for tyveri av brennevin, kan man lese at det allerede så tidlig fantes en salong, eller bar, ved ekserserplassen. Det fantes også et hotell like ved det som fungerte som håndballbane i mange år. Hotellet leide ut rom til offiserer og soldater, som var inne til tjeneste om sommeren. Hotellet ble revet i 1921 og satt opp igjen som Soldathjem (kantine) på Starum. I perioden 1905 - 1921 fantes det både skomaker, salmaker, baker, hjulmaker, børsemaker og smed på Starum. Flere av leirens naboer arbeidet dessuten på kjøkkenet og vasket klær for offiserene.

I et brev fra 1897 skildrer korporal Wilhelm Mohr (soldat nummer 473) livet på Starum i detalj. Brevet ble sendt til Aftenposten, og kom på trykk der. Her beskrives hverdagslivet med revelje klokken 4.15, dagens arbeidsoppgaver og øvelser.

«Kl 10 lyder rosignalet og klokka halv elleve er alt stille. Søvnen innfinner seg av seg selv, og på de mange halvåpne, smilende lepper skjønner man at det drømmes tilbake til sivilisasjonens mange goder. Således går den ene dag etter den andre. Tiden flyr av sted, men tross det hyggelige kameratsliv, dras mangt et lettelsens sukk, ettersom oppbruddets time mer og mer nærmer seg». Korporal Mohr forteller ellers om hvordan soldatene ble kalt ut til storbrann på en gard, antakeligvis Froknestad, i nærheten av Starum og hvordan soldatene fikk delta på sankthansmoro med opptog, idrett og bål.

Tysk okkupasjon

I leiren lå et depot for trenet til Artilleriregiment nr. 2 (AR 2). Etter at Gardermoen falt 10. april 1940 ble Starum leir samlingpunkt for deler 2. divisjons styrker.

Under den tyske okkupasjonen av Norge fra 1940 - 1945 ble Starum brukt av tyske soldater. En rassia mot gjenværende tyske soldater i september 1945 skal angivelig ha avslørt et luksusliv på Starum. Beskrivelser av kinosal, vakre møbler, dans, lommelerker med whisky, god såpe og overflod av mat ble slått stort opp i Aftenposten. De tyske soldatene var satt i arbeid, og Sersjant Ragnvald Isaachsen var en av pionerkontrollørene som var satt til å passe på de om lag 1200 tyskerne på Starum etter krigen. Han ga et litt annet bilde av det angivelige luksuslivet, og avviser avisoppslaget som "billig sensasjon i norsk presse".

Messa på Starum, med Mjøsa og Helgøya i bakgrunnen.

Leiren var frem til 1985 standkvarter for et av hærens kløvkompanier (det andre lå på Skjold), og var hovedsete for Hærens veterinærtjeneste.

Sivilforsvaret

Da kløvkompaniet ble nedlagt på 1980-tallet, ble større deler av Starum leir avhendet til et lokalt «hestesenter», mens resten ble overtatt av Sivilforsvaret.

Sivilforsvaret skole på Starum ble etablert i 1967 med John Kjernlie som skolesjef. I utgangspunktet var et område på Gran øremerket til dette formålet. Etter politisk diskusjon falt valget likevel på Starum, da omorganisering av forsvarets aktivitet der frigjorde både areal og bygninger. I 2004 endret tjenestestedet navn fra Sivilforsvarets skole, Starum til Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter, og i 2021 til Sivilforsvarets Kompetansesenter. All nasjonal grunnopplæringsvirksomhet for Sivilforsvaret er i dag samlokalisert på Starum, sammen med Sivilforsvarets senttrallager.

Sivilforsvarets kompetansesenter utdanner alle tjenestepliktige mannskaper til alle nivåer i Sivilforsvaret.

Oppland sivilforsvarsdistrikt holder også til på Starum. Distriktet ivaretar Sivilforsvarets beredskapsoppgaver, og administrerer alle Sivilforsvarets avdelinger i alle de 26 kommunene i tidligere Oppland fylke.

I 1987 ble Starumssenteret etablert som et eget selskap som nabo til Sivilforsvarets del av Starum. Dette var et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannen i Oppland, Norges brannbefalslag, forsikringsbransjen og Sivilforsvaret.