Stamford Hill
| Stamford Hill | |||
|---|---|---|---|
_-_geograph.org.uk_-_169793.jpg) Stamford Hill N16 (1), et strøk i London med mange ortodokse jøder. | |||
| Land |  Storbritannia | ||
| Konst. land |  England | ||
| Distrikt | Hackney | ||
| Admin. grevskap | Stor-London | ||
| Seremon. grevskap | Stor-London | ||
| Status | Sted i Indre London | ||
| Postnummer | N15 | ||
| Areal | 5,2 kvadratkilometer | ||
| Postkode | N15, N16 | ||
 Stamford Hill 51°34′14″N 0°04′22″V | |||
Stamford Hill er et område i den nordlige delen av distriktet Hackney i nordøstlige London. Det er lokalisert rundt 8,8 km nordøst for Charing Cross. Området er kjent for å ha en av de største grupper av hasidiske jøder i Europa. De i Stamford Hill pleide å bli referert til som «ultra-ortodokse», men betegnelsen «hasidisk» er i økende grad foretrukket på 2010-tallet.[1]
Historie
[rediger | rediger kilde]Stamford Hill ligger nord for Stoke Newington, der romerveien Ermine Street krysser veien fra Clopton til Hackney. Ved 1700-tallet var romerveien (nå kjent som A10) preget av mye trafikk, inkludere varetransport som ble fraktet i vogner trukket av seks eller flere hester. De lokale sognene søkte parlamentet i 1713 for retten til å sette opp en «Turnpike Trust», en tollstasjon, for å skaffe inntekster for å betale utgiftene til reparasjoner og utbedringer. Det ble satt opp port ved Kingsland og Stamford Hill for å samle inn toll.[2]
Utviklingen av området begynte rundt år 1800, og i løpet av det neste århundret ble det reist mange eksklusive boliger der. London Road ble et viktig kommersielt senter for den voksende befolkningen. Det ble opprettet togforbindelse, og omkring 1880 ble det også laget forbindelse mellom trikkene fra Nord-London og Hackney-trikkene, slik at Stamford Hill ble et viktig knutepunkt.
På slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet var det mange framtredende handelsmenn og andre som flyttet til Stamford Hill grunnet at det lå på en høyde og således kom seg ut av forurensningene i sentrale London. Dissenteren, filantropen, abolisjonisten og parlamentsmedlemmet Samuel Morley flyttet til Stamford Hill omkring 1860. Området fikk også mange prominente jødiske innbyggere på samme tid, mest kjent var Moses Vita Montefiore, en italiensk jøde som døde her i 1789.[1]
Ankomsten av trikk og tog i 1872 førte til et omfattende byggeprogram som etablerte dagens bybilde i Stamford Hill, inkludert butikkene i Dunsmure Road ved 1884. Fra denne tiden og framover, særlig etter 1920-tallet, flyttet mange jøder hit fra Londons East End,[3] og innvandret fra Øst-Europa. Flere synagoger ble etablert og en del eldre hus ble omformet til jødiske skoler.[1] I Union of Orthodox Hebrew Congregations, en paraplyorganisasjon for hasidiske jøder, ble etablert her i 1926, og det ble magnet for de som praktiserte en streng jødedom og som flyktet fra stalinisme og nazisme i Europa.[4] Tilflyttingen fra andre deler av London holdt seg også, og etter den andre verdenskrig bosatte mange av de som hadde mistet sine hjem i andre bydeler i nye boliger der. Blant kjente hasidiske ledere i Stamford Hill finner man Shotzer Rebbe og rabbi Chanoch Dov Padwa som bodde der fra 1955 og var Union of Orthodox Hebrew Congregations' åndelige leder inntil sin død i 2000.
Det moderne Stamford Hill
[rediger | rediger kilde]
Antallet hasidiske jøder er beregnet til rundt 30 000 og vokser med 5 prosent i året.[5][6] Det er det største hasidiske samfunn i Europa, og referert til som a square mile of piety, «en kvadratmile med gudsfrykt».[4] Båndene til slekters opprinnelseland, særlig i Øst-Europa, har blitt bevart av mange både i klesvalg og form for gudsdyrkelse. Det er også mange som har sterke bånd til jødiske samfunn i andre land. Den største menigheten er Satmar, som har fem synagoger og flere tilknyttede menigheter. Den nest største er Belz, som har to eller tre synagoger. Totalt er det antatt at det er over femti synagoger i området, som også trekker til seg troende fra Stoke Newington, Upper Clapton og Tottenham.
Området har en sabbatsherold, som ved inngangen til sabbaten og høytider spiller jødisk musikk, en lokal versjon av sabbatssirenen som brukes i israelske byer. Det er også en egen redningstjeneste, Hatzola (hebraisk for «redning»), som drives av frivillige. På grunn av spesielle matregler er det et stort antall butikker som selger koshermat.
Hasidiske familier har gjennomsnittlig 5,9 barn, hvilket er omkring to og en halv gang landsgjennomsnittet. Dette har ført til at mange familier i området lever i overfylte leiligheter. Bydelsforvaltningen benytter seg av nasjonale retningslinjer for byplanlegging, hvilket legger begrensninger på bygging av flere boliger. Dette har ført til konflikt mellom forvaltningen og det jødiske samfunnet representert ved Union of Orthodox Hebrew Congregations.
En løsning som har blitt foreslått er å opprette et nytt ortodokst jødisk samfunn med omkring 300 hjem i Milton Keynes. Mange ønsker ikke å forlate Stamford Hill, blant annet fordi man der finner alt man trenger for å kunne leve i tråd med hasidiske regler, men samtidig er det klart at det er svært stort press på området.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Georgian Transport» Arkivert 15. mars 2018 hos Wayback Machine., Brickfields Spitalfields
- ^ «Kosher in the country», The Economist 1. juni 2006
- ^ a b «Hackney: Judaism», A History of the County of Middlesex: Volume 10: Hackney (1995), s. 145-48.
- ^ «Stamford Hill» Arkivert 2014-07-14, hos Wayback Machine., Destination Hackney
- ^ «Learning Trust» Arkivert 26. november 2010 hos Wayback Machine. (PDF).
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Shamash, Jack (2014): The Hasidic Community in London – a world apart, Foxy Books, Kindle-utgave