St Patrick’s Isle
St Patrick's Isle (mansk: Ellan Noo Perick) er en liten øy rett utenfor vestkysten av Man i Irskesjøen og rett utenfor havnen til byen Peel hvor elven Neb renner ut. Øya er i dag i praksis ikke lenger en øy da den er festet permanent til fastlandet ved en asfaltert gangveg. Det har dannet seg en strand på motsatt side av havnen.
Øya hadde menneskelig bosetning i steinalderen, noe utgravninger på 1980-tallet avdekket.[1] Gravplasser tyder på religiøs betydning. Med øyas isolerte plassering, og samtidig nære beliggenhet til land, var den velegnet for bosettelse. Bosetningen i forhistorisk tid ble fulgt av et keltisk-kristen samfunn og kloster en gang på 500-tallet, gravleggingen av norrøne bosettere på 900-tallet, blant annet den betydningsfulle graven til en norrøn kvinne av høy status, «The Pegan Lady», og senere utviklingen av en festning og geistlige bygninger. Øya hadde fokus som Mans senter som åndelig og verdslig makt i middelalderen før Mans hovedstad og administrasjon ble endelig etablert i Castletown.
Første gang øya ble nevnt i kildene er i Ulster-annalene for årene 797-798, og det er antatt at åtte biskoper er gravlagt her.[2]
I dag er øya i stor grad dekket av ruinene av festningen Peel Castle. Disse ruinene omfatter kirken St Patrick's Church og et høyt rundtårn av irsk type, stedets første katedral, St German's Cathedral, og den nyere boligen til herrene av Mann. Den i dag takløse oldtidskatedralen ble etterlatt i forfall på 1700-tallet og aldri siden gjenoppbygd.
Navnet på øya skal komme etter de irsk-keltiske munkene, antagelig disipler av sankt Patrick av Irland, som etter sigende brakte kristendommen til Man. Øya ligger strategisk plassert ved den eneste naturlige havnen på vestkysten av Man. Innløpet til elven Neb er 500 meter lang og ligger lunt til under Peel Hill, selv om den antagelig var bredere i forhistorisk tid og i middelalderen enn nå, noe arkeologiske undersøkelser viser.[3]
St Patrick Isle var opprinnelig adskilt av vann på 35 meter fra Peel Hill i sør og elven Neb kan ha strømmet gjennom stredet. Det kan ha vært en stykke land på østsiden av øya som har blitt erodert bort i løpet av de siste tusen år. Øya stiger rett opp til maksimal høyde på 25,45 meter i nærheten av vestenden. Dens plan er hovedsakelig triangulært med en ende som grenser mot bukta i Peel i øst, en annen som går mot sør på tvers av Fenellastranden til Peel Hill og den tredje som står mot nordvest til sjøen. Det er ulente klipper rundt øya på sørsiden og nordvestsiden mens østsiden i dag har vegterrasse som ble bygget på 1800-tallet.
I dag er øya en turistattraksjon innenfor festningsmurene. Det er gangveg på utsiden av festningen som risser inn kysten til øya. I tillegg til de historiske ruinene er øya delvis et fuglereservat.
St. Patrick's Isle ble opprinnelig referert til som Inis (eller Ynnys) Patraic på mansk, mens nordmennene kalte øya for Hölmr, holme, noe som gikk igjen ved at bosetningen ved det som i dag er Peel ble kalt for Holmtown inntil dagens navn ble sittende.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Freke, David (et al): Excavations On St Patrick's Isle, Peel, Isle Of Man 1982-1989, Liverpool University Press 2002
- ^ All Round Guide – Islo of Man (2002): «St Patrick's Isle», 5. utg. Lily Pub. ISBN 1-899602-76-3 Side 101-102.
- ^ Kapittel «The Setting and Background to the Site», side 3, av David Freke i Excavations On St Patrick's Isle, Peel, Isle Of Man 1982-1989, 2002.
- ^ Parish of Kirk Patrick Arkivert 14. mai 2011 hos Wayback Machine., Manx Place-names, 1925
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Manx Place Names 1925 – Parish of Kirk Patrick Arkivert 14. mai 2011 hos Wayback Machine., manske stedsnavn 1925, sognet Kirk Patrick
- St Patrick's Isle, om øyas historiske betydning