Saint Helier

Saint Helier
Feiringen av frigjøringsdagen på Liberation Square
Land		Jersey
Kronbesittelse		Jersey
Øy		Jersey
Postnummer		JE2
Areal		10,6 km²
Befolkning		33 522 (2011)
Bef.tetthet		3 162,45 innb./km²
Nettside		www.sthelier.je
Saint Helier 49°11′09″N 2°06′36″V
Saint Helier på Commons

Saint Helier (jèrriais: St Hélyi, fransk: Saint-Hélier) er den største byen og hovedstaden på den britiske øya Jersey. Den har rundt 33 000 innbyggere. Selv om byen er hovedstad på øya er administrasjonen lagt til den mindre byen og sognet Saint Saviour. Saint Helier er også et av de tolv parishes (distrikter) på Jersey, som er den største av Kanaløyene i Den engelske kanal. Saint Helier har en befolkning på rundt 33 500, rundt regnet 34,2 prosent av hele Jerseys befolkning. Det urbane området for Saint Helier Parish utgjør det meste av byen, skjønt en del av byens område er lokalisert i den tilstøtende St Saviour, og med forsteder som strekker seg inn i de nærliggende distriktene Saint Lawrence og Saint Clement. En stor del av distriktet er landbruksland.

Saint Helier Parish dekker et areal på 10,6 km², tilsvarende 9 prosent av hele øya Jersay (det omfatter også et landareal som er gjenvunnet fra havet på 494 acres (2,00 km²). Byens våpenskjold er to økser av gull som er krysset i kors på blå bakgrunn. Blåfargen symboliserer havet og øksene martyriet til byens helgen Helier i år 555 i hendene på saksiske pirater.

Befolkning

Saint Helier hadde ved folketellingen i 2011 en folkemengde på 33 522. En tredel av Jerseys befolkning bor i byen.

Historie

Hermitage, eremittboligen til helgenen Helier på en klippeøy i byens havn.

Festningen Elizabeth Castle ved flo, Heliers eremitthytte på klippeøya til venstre for festningen.

Det er antatt stedet hvor dagens by Saint Helier er ble bosatt på tiden da romerne hadde kontroll over Gallia. Middelalderens hagiografier av Helier, skytshelgenen som ble martyr på Jersey og som kommunen og byen er navngitt etter, antyder en framstilling av en liten fiskelandsby på sanddynene mellom myrområder i innlandet og lange strandstrekninger grunn store forskjeller i flo og fjære. Tradisjonelt har befolkningen høstet tang og tare fra strendene som har blitt benyttet som gjødsel.

Selv om sognekirken til St Helier i dag ligger en betydelig avstand fra havet lå den på den tiden da den ble bygget ved enden av sanddynene som det nærmeste praktiske punkt til en liten klippe i havnen utenfor som kalles Hermitage, og som var Heliers eneboerhytte og hvor han ble martyr. Før landområdene ble gjenvunnet utover sjøen og havnen ble bygget, kunne båter bli trukket opp og fortøyd mot kirkemuren på sjøsiden.

Et kloster ble opprettet i 1155 på L'Islet, en liten klippeøy og tidvannsøy (forbundet med fastlandet ved fjære) nærliggende til Hermitage. Ved reformasjonen ble det stengt og setet for klosteret ble omgjort til en festning som erstattet Mont Orgueil i havnen Gorey som øyas hovedfestning. Den nye festningen Elizabeth Castle ble oppkalt etter dronning Elisabeth av guvernøren på jersey i 1600-1603, Walter Raleigh.

1700-tallet

Den forgylte statuen av kong Georg II på Royal Square hvor nullpunktet er og hvor alle avstander på Jersey blir målt.

Slaget på Jersey, eller The Death of Major Peirson, 6 January 1781, maleri av John Singleton Copley, 1783.

Fram mot slutten av 1700-tallet besto byen hovedsakelig av en lav rekke med hus, butikker og varehus som strakte seg langs sanddynene på begge sider av St Helier-kirken, og en tilstøtende markedsplass (siden 1751 kalt for Royal Square). La Cohue (et normannisk ord for varehus) sto på den ene siden av markedsplassen, nå ombygd til Royal Court (domstol) og States Chamber (lokalmyndighetene), begge kollektivt kalt for States Building. Markedskorset i sentrum ble revet ned under reformasjonen, og et jernbur som fanger ble stengt inne i ble erstattet av et vanlig fengsel i den vestlige enden av byen.

Kong Georg II ga £200 for bygging av en ny havn. Tidligere båter måtte legge til stranden ved fjære sjø og lasten losses til vogner på sandstranden. En forgylt, idealistisk statue, noe mindre enn legemsstørrelse, framstilt som romersk keiser av John Cheere ble reist på torget i 1751 i takknemlighet. Tilsvarende ble markedsplassen omdøpt til Royal Square, skjønt gamle navnet Lé Vièr Marchi («det gamle markedet») på jèrriais ble fortsatt benyttet i dagligtale. Mange av St Heliers gatenavn er enten på jèrriais eller engelsk, eller tospråklig på både fransk-jèrriais og engelsk. Navnene på de ulike språkene er vanligvis ikke direkte oversettelser: særskilte navntradisjoner har overlevd ved siden av hverandre.

Den 6. januar 1781 utspilte også det siste store slag på øya på Royal Square. Slaget på Jersey var det siste forsøket fra franske styrker å erobre Jersey. Øya var en base for britisk kaperfart som truet franske og amerikanske skip. Den franske invasjonen feilet. Dens kommandant, baron Phillipe de Rullecourt, døde fra de sår han fikk under kampen, men det gjorde også den britiske kommandanten, major Francis Peirson. John Singleton Copley malte et ikonisk maleri i 1783 av den historiske hendelsen og major Peirsons siste øyeblikk. 16 briter døde mot 86 franske, men i tillegg kom en rekke sårede.

Med konstruksjonen av havnen flyttet utviklingen mot sjøen, en vekst i befolkningen betydde at myr- og beiteområdene nord for den urbane utviklingene ble utbygget og innflytning av engelskmenn førte til kvartaler med hus i kolonistil sammen med de tradisjonelle Jersey-husene.

Fortsatt trusler fra Frankrike og den militære utviklingen førte til utbyggingen av en moderne festning på en høyde over byen med utsikt over havet: Fort Regent på Mont de la Ville.

1800-tallet

Obelisk reist i Broad Street i 1855 minne om reformatoren Pierre Le Sueur, fem ganger valgt til representant som konstabel av St Helier.

Militære veier knyttet kystforsvaret rundt øya med havnen i St Helier og gjorde det mulig for bøndene å utnytte Jerseys klima og utnytte hurtigseilende skip til markedene. Med dampskip kunne de til og med få sine landbruksprodukter til London og Paris før konkurrentene. Det ble begynnelsen på Jerseys vekst og framgang i landbruket på 1800-tallet.

Fra 1820-tallet førte fred med Frankrike og bedre transport med dampskip og jernbaner til kystbyene at turisme fra England økte til Jersey og Kanaløyene. Urban utbygging av myrområdene nord for byene i en periode på 40 år skaffet byen en rekke elegante byhus.

På den andre halvparten av 1800-tallet førte hundrevis av vogner med poteter og andre landbruksprodukter til økt tilgang til havnen. Et program for utvidelse og utbedring av veisystemet førte til at mange av de gamle bygningene i bykjernen ble revet. Press på byutviklingen har betydd at svært få av de gamle bygningene fra før 1800-tallet forstår står i St Helier. Isteden er bybildet preget av nyere viktorianske hus.

Pierre Le Sueur, konstabel av St Helier, var ansvarlig for opprettelse av kloakksystem og tilgang på rent vann til byen som følge av utbrudd av kolera på 1830-tallet. En obelisk med fontene i byens sentrum ble reist til hans minne som følge av hans altfor tidlige grunnet overarbeid i hans myndighetsposisjon.

1900-tallet

Saint Helier sett fra Noirmont over St. Aubin's Bay

Statuegruppe for feiringen av frigjøringen på Liberation Square

Først på 1970-tallet ble det satt i gang et program for å skaffe fortau i byens sentrum.

I 1995 ble 50-årsjubileet for Jerseys frigjøring fra Nazi-Tysklands okkupasjon under den andre verdenskrig, og således også feiring av femti år med fred. En skulptur av Philip Jackson ble reist på plassen som i dag heter Liberation Square («Frigjøringsplassen») foran Pomme d'Or Hotel som var stedet hvor det meste av feiringene skjedde da øya ble frigjort ved krigens slutt. Skulpturen var opprinnelig tenkt å vise øyboere som slapp løs fredsduer, men det ble kritisert da dagens befolkning bemerket alle duer ble spist under okkupasjonen. Isteden viser statuegruppen øyboere som løfter det britiske flagget slik de gjorde på frigjøringsdagen.

I 2006 ble det rapportert at Connétable (de valgte representantene for kirkesognene på øya) med støtte fra Jerseys førsteminister vil søke bystatus for St Helier.

Parish Church of St. Helier

Klima

St Helier har milde og våte vintre og kjølige somre med moderat nedbør. Somrene på øya tenderer til å bli solfylte, men generelt mer kjølige enn eksempelvis sørlige England. Januar er den kaldeste måneden med gjennomsnittlige høy temperatur på 9.5 C og lav på 4 C. August er den varmeste måneden med et gjennomsnitt høy temperatur på 21 C og lav som 14 C. Desember er den våteste måned med 111 mm (0,11 m) med nedbør, og juli er den tørreste måneden med 37 mm (0,04 m). Snø er sjelden. Gjennomsnittlig timer med solskinn er rundt 1930 årlig.

Litteratur

• Syvret, Marguerite & Stevens, Joan (1998): Balleine's History of Jersey, ISBN 1-86077-065-7.
• Jersey in Figures, 2003–2004, utgitt av States of Jersey (lokalmyndighetene).

Eksterne lenker

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Saint Helier, Jersey – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Saint Helier – galleri av bilder, video eller lyd på Commons