Spinn (flyging)
Spinn i flyging betegner en rotasjonsbevegelse som innebærer at en eller flere av flatene på flyets vinger eller haleflater har mistet det aerodynamiske løftet og er utstallet. Ved det vanligste spinnet er det den ene vingen som er utstallet og den andre vingen flyr.
Et fly kan komme inn i spinn ved sakteflyging ved at den ene vingen mister løftet. Først oppstår en «flikk» ved at den ene vingen faller, men bevegelsen kan fortsette i et spinn der flyets nese peker nedover eller godt under horisonten og flyet roterer med vertikal akse og faller.
Et spinn kan oppstå ved uforsiktig flyging med for liten hastighet og eventuelt også for mye krengning. Ved akrobatikkflyging øver eleven seg på å få flyet inn i spinn i stor høyde over bakken, og å ta flyet ut av spinn etter et bestemt antall runder, eller deler av runder og helst slik at flyet flyr i en forutbestemt retning etterpå.
Ved spinn vil flyet tape en del høyde og ha rask fart nedover. Det er derfor farlig å gå inn i spinn i for lav høyde over bakken. Dette er årsak til mange flyulykker og det er viktig i opplæringen av flygere at de gjenkjenner situasjonene som fører dem inn i et spinn.
I sertifiseringen av de forskjellige flytypene er det angitt om typen er godkjent for kontrollert spinn. Noen fly vil være vanskelige eller umulige å ta ut av spinn, på grunn av vektfordelingen og utformingen av de forskjellige rorflatene og aerodynamiske egenskaper. Andre fly, spesielt de som er bygget for akrobatikkflyging, vil være lette å ta ut av spinn.
Når man får flyet kontrollert inn i spinn trekkes gasshåndtak (throttle) til tomgang og flyets høyde holdes konstant. Etterat "stall-warningen" gir signal, tråkkes sideror til den siden rotasjonen ønskes. Da vil vingen på den siden få enda mindre fart gjennom lufta, og løftet forsvinner, vingen staller ut, og vingen faller. Stikka holdes tilbake med høyderoret oppover. Når spinnet skal brytes skyves høyderoret framover og det kan være aktuelt å tråkke motsatt sideror i forhold til rotasjonsretningen.
Når flyet har nesa ned mot bakken, får flyet fort større fart, og den vingen som var utstallet vil igjen få flyfart og løft. Det er viktig at motoren ikke yter mer framdrift når farten fort øker i dette stupet. Når flyet taes ut av stupet er det viktig at det ikke brukes for mye høyderor slik at G-kreftene ikke overstiger det flyet er godkjent for. Det er mulig å overbelaste vingene slik at de knekker av om dette gjøres på en uforsiktig måte. Ofte vil det være tilstrekkelig med 3-4 G for å komme ut av stupet.
Se også
[rediger | rediger kilde]Kilder
[rediger | rediger kilde]- Knut Lande: Akroflyging. ISBN 82-91193-30-4.