Hopp til innhold

Spikeprotein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Illustrasjon av SARS-CoV-2-virus. Dets spike-protein er de røde knoppene på overflaten.
3D print-«nærbilde» av et SARS-CoV-2-piggprotein.

Spike-protein eller bare spike (piggprotein brukes også i Norge; tidligere kalt S-protein eller peplomer) er et glykoprotein som er plassert som fremspring (engelsk: spike) på overflaten av koronavirus.

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Det er omkring 26 spikemolekyler på et coronavirion. Spikeprotein er glykosylert og kan ha fra 1160 til 1400 aminosyrer avhengig av hvilken art virus det er tale om.[1]

Spikeproteinet benyttes når viruset trenger inn i en celle. En del av proteinet (S1) bindes til et enzym kalt ACE2 på overflaten av vertscellen, hvorpå en annen del av proteinet (S2) vil få virusets membrankappe til å smelte sammen med vertscellens cellemembran.[1][2][3]

Etter en covid-19-infeksjon hos mennesker dannes det antistoffer overfor SARS-CoV-2-virusets spike-protein. De vaksiner for covid-19 er utviklet eller som er under utvikling, er rettet mot proteinet, og endringer i det vil kunne påvirke kommende vaksiners effektivitet.[4]

Den mutasjon av SARS-CoV-2-viruset som kjennes som cluster 5, har fire endringer i spike-proteinet. Foreløbipe laboratieforsøk har vist at denne virusvariant påvirkes mindre av antistoffer fra mennesker enn andre varianter av viruset.[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Benedette Cuffari (12. juni 2020). «What are Spike Proteins?». News Medical (på engelsk). Besøkt 8. november 2020. 
  2. ^ Inside the Coronavirus. What scientists know about the inner workings of the pathogen that has infected the world. Scientific American 2020
  3. ^ Britt Glaunsinger (9. september 2020). «Coronavirus biology». MIT Department of Biologys kanal (video). Youtube. Besøkt 11. januar 2021. 
  4. ^ a b Tyra Grove Krause (5. november 2020). «Mutationer i minkvirus» (på dansk). Statens Serum Institut. Besøkt 8. november 2020. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • F. Fenner et al.: The Biology of Animal Viruses, 2. Auflage, New York, London 1968, ISBN 0-12-253040-3, S. 5f
  • D. J. Garwes et al.: Identification of epitopes of immunological importance on the peplomer of porcine transmissible gastroenteritis virus. Adv Exp Med Biol. (1987) 218: S. 509–515, PMID 2449047
  • H. G. Niesters et al.: The peplomer protein sequence of the M41 strain of coronavirus IBV and its comparison with Beaudette strains. Virus Res. (1986) 5(2-3): S. 253–263, PMID 2429473
Autoritetsdata