Hopp til innhold

Spermier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fotografi som viser en sædcelle som forsøker å trenge seg gjennom veggen i en eggcelle.

Spermier eller sædceller er formeringsceller som fins i sæden hos mennesker og de fleste dyr. Sædceller hos mennesker består av et hode som er 5 µm langt og 3 µm bredt samt en hale som er 41 µm lang.

Én sædcelle og én eggcelle kan smelte sammen, og danne grunnlaget for en befruktning, og tilblivelsen av et nytt individ av arten.

Fotografiet viser sædceller fra menneske forstørret 3140 ganger ved hjelp av elektronmikroskop.

Hos noen arter, særlig hos de mer primitive dyr, kan imidlertid en befruktning skje uten kjønnslig samkvem. Dette skjer ved selvbefruktning, kalt partenogenese.

Sæd har en alkalisk natur og sædcellene oppnår ikke full bevegelighet (hypermotility) før de når skjeden, hvor den alkaliske pH nøytraliseres av den sure vaginale væsken.[1] Denne gradvise prosessen tar 20-30 minutter. I løpet av denne perioden danner fibrinogen fra sædblærene en klump som stabiliserer og beskytter sæden. Så snart de blir hypermobile, bryter fibrinolysin fra prostata opp klumpen, noe som lar sædcellene utvikle seg optimalt.

Sædcellen kjennetegnes av et minimum av cytoplasma og den mest tettpakkede DNA som er kjent hos eukaryoter.[2][3] Sammenlignet med mitotiske kromosomer i somatiske celler, er sædcellens DNA minst seks ganger mer kondensert.

Prøven inneholder DNA/kromatin, sentriol og muligens også oocytt-aktiverende faktor (OAF). Den kan også interagere med fars informasjons-RNA (mRNA), som også bidrar til embryonal utvikling.[4]

Sædceller kan oppbevares i fortynningsmidler, som for eksempel Illini Variable Temperature fortynner (IVT), som ifølge rapporter kan bevare høy fertilitet i sædceller i mer enn syv dager. IVT fortynner består av flere salter, sukker og antibakterielle midler og er karbonatisert med CO2.

Flere faktorer påvirker sædcellenes evne til å leve og fungere riktig. Disse inkluderer temperatur og pH i miljøet, tilstedeværelsen av cervical mucus og livsstilsfaktorer.[5][6]

En menneskelig sædcelle inneholder minst 7500 forskjellige proteiner.

Ifølge en studie fra 2020, var menneskelig sædcellegenetikk knyttet til menneskets evolusjon.[7]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «How sperm meets egg: a journey from production to fertilization». www.invitra.com. Besøkt 22. september 2024. 
  2. ^ «Sperm Cell: Anatomy, Structure, Functions, Diseases». microbenotes.com. Besøkt 22. september 2024. 
  3. ^ «Spermatogenesis and Spermiogenesis». biologyease.com. Besøkt 22. september 2024. 
  4. ^ «Developmental sperm contributions: fertilization and beyond». pubmed.ncbi.nlm.nih.gov. Besøkt 22. september 2024. 
  5. ^ «How Long Does Sperm Live After Ejaculation?». www.miracare.com. Besøkt 22. september 2024. 
  6. ^ «Male Fertility». conceiveplus.com. Besøkt 22. september 2024. 
  7. ^ «Widespread transcriptional scanning in the testis modulates gene evolution rates». www.ncbi.nlm.nih.gov. Besøkt 22. september 2024.