Spenningsrekke

I den galvaniske spenningsrekken ligger de uedle metallene, som lettest gir og tar imot elektroner på den ene siden som anoder, mens edelmetallene ligger på den andre siden som katoder. Når flere metaller er elektrisk forbundet og ligger neddykket i en elektrolytt, så vil det uedleste metallet løses opp hurtigst. Forskjellen kan måles som spenninger mellom metallene. Denne effekten er grunnlaget for batteriers funksjon.

I skip og båter forbindes skroget til en sinkkloss som ligger åpent i sjøvannet, som er en elektrolytt. Denne spises opp og skiftes derfor fra år til år, mens resten av skroget slik blir beskyttet mot oppløsning. Sinkklossen kalles en offeranode.

Detaljene i rekkefølgen er noe avhengig av omgivelsene (temperatur og aktuell elektrolytt), i motsetning til den elektrokjemiske spenningsrekken, som defineres i forhold til en standardtilstand.

Rekkefølgen nedenfor gjelder for oksygenfattig sjøvann, spenning i Volt. Verdiene kan variere noe, alt etter legeringen. Det går frem at sink-grafitt-batteriet vil ha en spenning på rundt 1,5 V.

• EDLE
• 0,2 til 0,4 Grafitt
• Palladium
• 0,15 Platina
• 0,15 Gull
• -0,12 Sølv
• -0,05 Titan
• -0,05 Rustfritt stål 316 (passivt)
• -0,1 Rustfritt stål 304 (passivt)
• -0,27 Silisiumbronse
• -0,05 Rustfritt stål 316 (aktivt)
• Monel 400 (nikkel-kobber-jern-legering)
• Fosforbronse
• Messing
• Cupronickel (kopper-nikkel-forbindelse)
• Molybden
• -0,3 Våpenbronse
• -0,3 Messing (elektrolyse-)
• -0,3 Gul messing
• -0,33 50/50 Loddetinn
• Uran
• Niob med 1% Zr
• Wolfram
• -0,1 Rustfritt stål 304 (aktivt)
• Tantal
• -0,12 Krom elektrolyse-
• -0,21 Nikkel (passivt)
• -0,35 Kobber
• -0,23 Nikkel (aktivt)
• -0,65 Støpejern
• -0,6 Stål
• -0,22 Bly
• -0,35 Tinn
• Indium
• -0,78 til -1,0 Aluminum
• Uran (rent)
• -0,68 Kadmium
• -0,95 Beryllium
• -1,05 Sink elektrolyse- (se galvanisering)
• -1,65 Magnesium
• UEDLE