Spansk grammatikk

Spansk er et språk med forholdsvis mye bøying. Det har to kjønn og et verb har rundt femti bøyingsformer i begge modiene, men ingen kDet kongelige spanske språkakademiet (La Real Academia Española) har vanligvis fastsatt reglene for spansk, men siden 1960-tallet har det mista mye av sin anseelse. Denne artikkelen beskriver først de formelle standardreglene i spansk grammatikk (i den kastiljanske versjonen), og deretter i detalj avvik fra disse reglene, som en kan finne i lokale eller hverdagslige varianter av språket.

Verb

Infinitiv: Mens vi i norsk setter å foran alle verbene, har man i spansk de tre konjugasjonene; "ar, er og ir" etter verbene. Vanligst er -ar former. Derfor er verbene som skrives i infinitiv en peker på hvordan de bøyes. Eksempler på infinitivsord som har forskjellige endinger:

• Beber – å drikke
• bailar – å danse
• Contar/Decir – Å fortelle

Det er også store mengder uregelrette spanske verb. "Ser, estar, ir" er kjente uregelrette verb. G-verb. Noen uregelrette verb ender på "g" i første person entall:

• poner: yo pongo, tú pones...
• tener: yo tengo, tú tienes...
• caer: yo caigo, tú caes...

Presens: Verb bøyes forskjellig i forhold til person. I motsetning til norsk der det er samme verb på alle personer.

• Jeg snakker – Yo hablo.
• Du snakker – Tú hablas
• Vi snakker – Nosotros hablamos

Det er tre verb-klasser i spansk i tillegg til uregelrette verb. De tre klassene er .ar-verb, .er-verb og ir-verb. Det er endingen som avgjør hvilken klasse den er i og hvordan den skal bøyes. I (jeg)-form bøyes verbet i presens med avslutning o og man tar bort endingen; ar,er eller ir. Er og ir-verb bøyes likt med unntak av nosotros (vi) og vosotros (dere).

I presens perfektum avsluttes vebene regelrett med enten ado(ar-verb) og ido(er og ir-verb)

• Hablar = Hablado
• Comer = Comido

Et eksempel på et uregelrett verb er "hacer" (å gjøre). I pres. perfektum blir det hecho. Foran alle verbene brukes en form for å forklare hvem det snakkes om.

• Yo = hago
• Tú = haces
• el, ella = hace
• Nos.. = hacemos
• Vos.. = Hacéis
• ellos, ellas = hacen

Substantiver

Kjønn

Alle spanske substantiver tilhører ett av to grammatiske kjønn: hannkjønn (maskulinum) eller hunnkjønn (femininum). De fleste adjektiver og pronomener, og alle artikler og partisipper som står til et substantiv, viser til substantivets kjønn.

I setningen "Store bord er finere", må en i den spanske oversettelsen, Las mesas grandes son más bonitas, bruke ord som samsvarer med kjønnet til substantivet. Substantivet, mesa ("bord"), er hunnkjønn på spansk. Derfor må artikkelen også være i hunnkjønnsformen, la istedenfor el (som er hannkjønnsformen). Uansett, mesas står her i flertall (pluralis), så vi må bruke formen las istedenfor la. De to adjektiva, enten de står som bestemmelsesord (det vil si, rett før eller etter substantivet) eller om de står som predikativ (etter verbet), må disse også bøyes i samsvar med substantivet. Grande er et ord som har lik form i begge kjønn, så til det legger vi bare flertallsendelsen "-s": grandes. Bonito er derimot et ord som bøyes både i kjønn og tall, så formen bonitas samsvarer med mesas.

Substantivtyper

Substantiver kan grupperes i disse kategoriene:

• Om de beskriver mennesker eller de fleste husdyr:
  • Substantiver som har ulike former i de ulike kjønna. Hunnkjønnsformen lager en ved å legge til a eller å bytte ut den siste vokalen med a. Eksempler: el profesor/la profesora (læreren/(lærerinna)), el presidente/la presidenta (presidenten), el perro/la perra (hunden/(tispa)).
  • Substantiv som har samme form i begge kjønna (på spansk, sustantivos de género común – "substantiv med felleskjønn"). Hunnkjønnsformen og hannkjønnsformen er identisk: el artista/la artista (artisten), el testigo/la testigo (vitnet), el estudiante/la estudiante (studenten).
  • Substantiv som bare har ett grammatisk kjønn, uavhengig av hvilket kjønn de måtte betegne: el personaje (personligheta), la visita (gjesten).
• Om de beskriver ville dyr (eller enkelte typer husdyr):
  • Substantiv som har to helt ulike ord til å betegne dyr av ulike kjønn: el toro/la vaca (oksen/kua), el caballo/la yegua (hingsten/merra).
  • Substantiv som betegner både hannkjønn og hunnkjønn. Kjønnet vises ved å legge til orda macho (hann-) eller hembra (hunn-). Eksempler: la jirafa macho (hannsjiraffen), la jirafa hembra (hunnsjiraffen), el rinoceronte macho (hanneshornet), el rinoceronte hembra (hunneshornet).
• Substantiv som betegner livløse ting:
  • Hannkjønn (eller maskulinum): el pan (brødet).
  • Hunkjønn (eller femininum): la leche (melken).
  • Substantiv der noen språkbrukere bruker hannkjønn, mens andre bruker hunkjønn (kalles sustantivos ambiguos på spansk). Begge kjønn godtas: Internet (internett), red (nett), linde (grense) og azúcar (sukker). Mar (hav) er et særtilfelle. Det står vanligvis i hannkjønn, men i poesien og på sjømannsspråk er det et hunnkjønnsord.
  • I noen tilfeller har det samme ordet ulik betydning etter hvilket kjønn det står i, som el capital (kapitalen) og la capital (hovedstaden).
• Unntak
  • Hunkjønnsord som begynner med trykk på den første stavelsen og hvor dette er en -a, skal ha hankjønnsartikkelen foran i entall. For eksempel i ordet arte, el arte, las artes, el arte bella, las artes bellas. Dette er for å gjøre uttallen lettere. Unntak fra denne regelen gjelder på egennavn.

(Vær oppmerksom på at substantiv som ender på -e og som viser til personer noen ganger kan skifte ending, som presidente/a (president), mens andre står uforandret, for eksempel estudiante (student). Som en tommelfingerregel (med mange unntak) kan en si at substantiver som viser til stillinger som tradisjonelt har vært forbeholdt menn, ofte kan skifte ending).

Å fastslå kjønnet etter endingene

Nesten alle substantiver som slutter på -o er maskuline. Ett av de få unntaka er ordet mano ("hånd"). Substantiver som slutter på -a er vanligvis feminine. Substantiver som slutter på andre vokaler og konsonanter er noen ganger hankjønnsord, og andre ganger hunkjønnsord. Spesielt mange vanlige endinger er feminine, som -ción, -dad, -ez (som i orda la nación (nasjonen), la soledad (ensomheta), la vejez (alderdommen).

En liten gruppe av ord som er av gresk opphav og som ender på -ma er hannkjønnsord: problema (problem), lema (lemma, motto), tema (tema, emne), sistema (system), telegrama (telegram) osv. Disse ordene som slutter på -ma var intetkjønnsord på gresk.

Et utenlandsk lånord kan:

• Ta kjønnet det hadde i opphavsspråket (slik som i eksemplet ovafor), der intetkjønn regnes for å være hankjønn. Slik er det også ofte med ord av engelsk opprinnelse, som ikke har noe kjønn.
• Ta kjønnet det ser ut til å ha (for eksempel la Coca-Cola fordi det ender på -a)
• Ta kjønnet til det ordet i det spanske språket som ligger nærmest (for eksempel la Guinness fordi er en form for la cerveza (ølet))

Kjønnet til egennavn

Navn på personer

Navn på personer samsvarer med kjønnet til personen, sjøl om navnet ser ut til å være av det motsatte kjønnet:

• Chema es guapo
• Amparo es guapa

Navn på bosetninger

Valget av kjønn varierer. En kan velge å se det på tre ulike måter:

• De er hunkjønnsord om de ender på -a, ellers er de hankjønnsord:
  • la Barcelona de Gaudí
  • el Londres de Dickens
• De bøyes etter et underforstått ord, el pueblo (landsbyen, bygda) eller la ciudad (byen, tettstedet):
  • Nueva York (by)
  • la antigua Cartago (by)
  • Fraga es pequeño (landsby)
• De er alltid hankjønnsord: (denne bruken kan for mange virke gal)
  • Barcelona no es pequeñoo
  • Londres no es pequeño

I tilfellet New York, er Nueva en fast del av navnet og kan derfor ikke gjøres maskulin, mens New Mexico blir oversatt med Nuevo México fordi México er et hankjønnsord.

Elver

Elver er hankjønnsord fordi ordet som ligger til grunn, río (elv) er et hankjønnsord, men lokalt kan noen elver regnes som hunkjønnsord. Eksempler:

• el [río de la] Plata
• el [río] Támesis (Themsen)
• el [río] Tajo
• el [río] Colorado (Coloradoelva)
• el [río] Cinca / la Cinca (i de aragonesiske Pyreneene)

Diminutiver og suffikser

En kan lage spanske substantiver ved å legge til et omfattende sett av suffikser (endinger) til eksisterende substantiver og adjektiver.

Diminutiver (forminskelsesord) er et eksempel på ei gruppe av suffikser. De uttrykker "småhet". Det vanligste spanske diminutivet er -it. Det føyes inn mellom substantivstammen og sluttvokalen:

• planta → plantita (plante → liten plante)
• vaso → vasito (glass → lite glass)
• niño → niñito (gutt → smågutt)

Når ordet ender på en -n, blir -it- til -cit-. Deretter følger vokalene -a (dersom det er et hunkjønnsord) eller -o (dersom det er et hankjønnsord):

• botón → botoncito
• Carmen → Carmencita

Når stammeordet ender på z, legger vi til en e før -cit- (legg merke til at skrivemåten endrer seg): pez → pececito. Når ordet ender på andre vokaler enn n og z, er reglene mer uklare: azúcar → azuquítar eller azuquita.

Lokale former

Regionale dialekter avgjør ofte valget av diminutivsform, og påvirkningen fra andre romanske dialekter kan også ha mye å si. Dannede talere som i formell tale bruker -ito eller ingen diminutiver i det hele tatt, kan ofte bruke lokale diminutivsvarianter for å virke vennligere, eller for å "krydre" språket sitt litt.

Så istedenfor standarddiminutivet -ito, kan du møte på:

• -illo i Andalucía (’quillo istedenfor chico er vanlig i Sevilla-området)
• -ico i Aragón
• -ín eller -ino i Asturia, som i asturisk
• -iño i Galicia, som i galisisk
• -uco i Cantabria
• -ete fra katalansk

En del gammaldagse former, finner en for eksempel i: burro (esel) → borrico (esel – opprinnelig var betydningen et lite esel), Venecia (Venezia) → Venezuela (Venezuela, egentlig "lille Venezia").

Adjektiv

Eksempler
	Entall	Flertall
Maskulinum	bajo	bajos
Femininum	baja	bajas
Maskulinum	joven	jovenes
Femininum	joven	jovenes

Adjektiv i spansk bøyes etter kjønn og tall (entall/flertall). De fleste adjektiv har endelsen -o i hankjønn og -a i hunkjønn. En del adjektiv har dessuten samme form i entall for både hankjønn og hunkjønn. Flertall dannes ved å legge til -s (der grunnformen ender på en vokal) eller -es (der grunnformen ender på en konsonant).

Adjektiv i positiv grad plasseres etter substantivet i setninger.

Gradbøyning av adjektiv

Adjektiv i spansk bøyes med ordet más (mer) og menos (mindre). Komparativ dannes ved å sette más eller menos foran adjektivet. Man sammenligner ved å bruke ordet que, som kan tilsvare ordet enn på norsk. Superlativ dannes ved formen bestemt artikkel – (eventuelt substantiv) – mas/menos – adjektiv.

Eksempler:

La casa es roja. – Huset er rødt.

María es más baja que Cristina. – María er lavere enn Cristina.

Carmen es la chica más baja. – Carmen er den laveste jenta.

Adjektiv med uregelrett bøyning

Positiv	Komparativ	Superlativ
bueno	mejor	el/la mejor
malo	peor	el/la peor

Adverb

Eksempler
Adverb	Adjektiv (f.)
normalmente	normal
correctamente	correcta

I spansk dannes adverb gjerne ved hunkjønnsformen av et adjektiv og legge til -mente på slutten. En del adverb har dessuten samme form som det tilsvarende adjektivet. I Sør-Amerika er det vanlig å bruke adjektiv som adverb.

Eksempel:

Hablamos correctamente. – Vi snakker korrekt.

Tallord

Grunntall og ordenstall

Grunntall Ordenstall 0 cero 1 uno primero (primer),-a 2 dos segundo,-a 3 tres tercero (tercer),-a 4 cuatro cuarto,-a 5 cinco quinto,-a 6 seis sexto,-a 7 siete séptimo,-a 8 ocho octavo,-a 9 nueve noveno,-a 10 diez décimo,-a

Grunntall Ordenstall 11 once undécimo,-a 12 doce duodécimo,-a 13 trece décimo tercero, décima tercera 14 catorce décimo cuarto, décima cuarta 15 quince décimo quinto, décima quinta 16 dieciséis décimo sexto, décima sexta 17 diecisiete décimo séptimo, décima séptima 18 dieciocho décimo octavo, décima octava 19 diecinueve décimo noveno, décima novena 20 veinte vigésimo,-a 30 treinta trigésimo,-a

Grunntall Ordenstall 40 cuarenta cuadragésimo,-a 50 cincuenta quincuagésimo,-a 60 sesenta sexagésimo,-a 70 setenta septuagésimo,-a 80 ochenta octogésimo,-a 90 noventa nonagésimo,-a 100 cien centésimo,-a 500 quinientos quingentésimo,-a 1 000 mil milésimo,-a 100 000 cien mil cien milésimo,-a 1 000 000 un millón millonésimo,-a

Konjunksjoner

Følgende konjunksjoner brukes i spansk:

• y – og
• e – og (foran i- og hi-, for eksempel descargar e instalar – laste ned og installere)
• o – eller
• u – eller (foran o- og ho-)
• porque – derfor, fordi

Eindomsord

•Mi, mis (min, mine): Mi gato es muy peludo. Min katt er veldig hårete.

•Tu, tus (din, dine): ¡Tus hijas y yo te necesitamos! Dine døtre og jeg trenger deg!

•Su, sus (din, hans, hennes, deres): Su casa es su mayor inversión. (hans, hennes, deres) hus er (hans, hennes, deres) største investering.

•Nuestro, nuestra, nuestros, nuestras (vår): ¿Hay limpieza étnica en nuestro país? Er det etnisk rensing i vårt land?

•Vuestro, vuestra, vuestros, vuestras (deres): Me interesaría saber más sobre vuestro perro. Jeg er interessert i å vite mer om hunden deres.

Preposisjoner

derecha = høyre

izquierda = venstre

delante = frem/foran

detrás = bak

entre = i mellom/i midten av

debajo = under

encima/sobre = oppå/over

interior = inni

al lado = ved siden av

Litteratur

• A New Reference Grammar of Modern Spanish — ISBN 0-340-58390-8
• Diccionario esencial Santillana de la lengua española — ISBN 84-294-3415-1
• Manual de dialectología hispánica — ISBN 84-344-8218-5
• Cassell's Contemporary Spanish — ISBN 0-02-595915-8

Eksterne lenker

• Lista de Errores

Autoritetsdata