Sosialpedagogikk
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
| Teori |
|
Positivisme • Funksjonalisme • Rasjonelle valg • Spillteori • Harmonimodell • Konfliktmodell • Historisk materialisme • Sosiobiologi • Mikrointeraksjonisme |
| Forskningsmetoder |
|
Kvantitativ • Kvalitativ • Etnografisk • Nettverk-analytisk • Diskursanalyse |
| Emner |
|
Modernitet • Historie • Kriminologi • Demografi • Familie • Rettsvesen • Politikk • Religion • Sosialpsykologi • Kjønn • Pedagogikk |
| Begreper |
|
Sosialisering • Norm • Institusjon • Aktør • Identitet • Differensiering • Klasse • Lagdeling • Mobilitet • Marginalisering • Stigmatisering • Fremmedgjøring • Gemeinschaft • Gesellschaft • Habitus |
Sosialpedagogikk er et fagområde i krysningen mellom sosiologi og pedagogikk rettet mot oppdragelse og undervisning sett i sammenheng med sosialisering og tilpasning til samfunnet. Sentralt i teorien er at vi lærer i samvær og samspill med andre mennesker, og under påvirkning fra samfunnet rundt oss. Sosialpedagogikk nyttes gjerne om det praktiske arbeidsområdet med å tilrettelegge for barn og unge innen skoler, barnehage, barneinstitusjoner, fritidshjem, ungdomsklubber og spesialinstitusjoner.
En person utdannet innen sosialpedagogikk kalles sosialpedagog. Disse finnes innen nevnte arbeidsområder. I norsk skole kalles sosialpedagogen sosiallærer i grunnskolen og sosialrådgiver, eller bare rådgiver, i videregående opplæring.
Det Sosialpedagogiske Studiealternativet ble opprettet ved Universitetet i Oslo i 1974[1] som et resultat av positivismestriden på 1960- og 70-tallet.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Begrepet sosialpedagogikk har røtter tilbake til 1800-tallet, og spesielt boken Sozialpädagogik fra 1899 av den tyske filosofen Paul Natorp. Natorp beskrev sosialpedagogens oppgave som det å kartlegge sosiale betingelser for oppdragelse, og bestemme betingelser for oppdragelsen i utformingen av et sosialt liv. Den franske sosiologen Émile Durkheim ble talsmann for lignende synspunkter, også han ved århundreskiftet.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Anon. (1974). Innstilling om Det Sosialpedagogiske Studiealternativ ved Pedagogisk Forskningsinstitutt. Oslo: Forlaget Novus. ISBN 82-7099-013-2.