Hopp til innhold

Soppsnutebiller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Soppsnutebiller
Platystomos albinus
Nomenklatur
Anthribidae
Populærnavn
soppsnutebiller[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
OverfamilieCurculionoidea
Økologi
Antall arter: ca. 3900, ni i Norge
Habitat: terrestrisk, lever av sopp på død ved
Utbredelse: alle verdensdeler, de fleste i tropene
Inndelt i

Soppsnutebiller (Anthribidae) er en artsrik familie av biller som lever av sopp som vokser på død ved. De fleste av artene lever i tropene, bare ni arter er med sikkerhet funnet i Norge.[1] De kan variere mye i utseende, men ett karakteristisk trekk er at mange arter har ganske lange antenner, noe som er uvanlig i snutebille-gruppen (Curculionoidea).

Knøttsmå til store (0,5 – 38 mm) biller, de fleste middelsstore, kroppsformen vanligvis forholdsvis kort og bred. Det er ofte stor forskjell på kjønnene (kjønnsdimorfisme), hannene er slankere enn hunnene med lengre bein og antenner. Kroppen er gjerne brunlig, spraglete i mørke og lyse nyanser, noe som gir god kamuflasje. Hodet er som oftest trukket ut til en snute, som vanligvis er kort og bred (rektangulær sett ovenfra) men kan være så lang som resten av hodet og brystskjoldet til sammen. Hos noen arter mangler den forlengede snuten helt. Fasettøynene er små til middelsstore, ovale, utstående eller flate. Antennene er 9-11- leddete, ofte ganske lange, ikke knebøyde. Vanlig lengde er rundt halve kroppslengden, men det finnes noen arter der antennene er mye lengre enn resten av kroppen. De ytterste 2-3 leddene danner ofte en løs klubbe. Tinningene (hodet bak fasettøynene) er ganske lange og parallellsidige. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, vanligvis bredest ved roten der det gjerne er så bredt som dekkvingene. Oversiden er matt og det finnes ofte knøler. Noen arter har en kraftig pigg på pronotums sidekant, eller fremskutte fremhjørner. Dekkvingene er brede, ofte med korte hår, parallellsidige eller ovale. Spissen er ofte lysfarget. Beina er middels lange til lange, særlig hannenes frambein er ofte forlenget. Føttene er fem-leddete, men det fjerde leddet er svært lite og knapt synlig (pseudotetramere føtter). Det tredje leddet er tolappet. Larvene er lyse, tykke og krumme, hodekapselen og beina er sterkt redusert.

Araecerus levipennis, en springsoppsnutebille

Både larvene og de voksne billene ernærer seg for det meste av sopp, særlig sopp som vokser på død ved. De kan finnes både i svært hard og ganske morken ved, også under barken på døde trær, gjerne på kvister og smågreiner. Noen få arter lever på levende planter. De aller fleste av familiens 3000 kjente arter lever i tropene, men de finnes i alle verdensdeler. I Norge er det kjent ni arter. Artene i gruppen Urodontinae lever på fruktene til levende planter, Bruchela rufipesreseda (Reseda lutea). Noen få arter er rovdyr, og noen lever på lav og frø. Springsoppsnutebillen Araecerus coffeae lever på lagrede produkter som kaffe, kakao, nøtter o.l., og kan gjøre betydelig skade.

Systematisk inndeling / norske arter

[rediger | rediger kilde]
Mange arter har lange antenner. Her Apolecta externa
Gibber tuberculatus

Underfamilien Urodontinae ble tidligere gjerne regnet som en egen familie, Urodontidae.

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 29. august 2020. Besøkt 29. august 2020. 
  2. ^ Olberg, Stefan, Laugsand, Arne E. og Solevåg, Per Kristian (2015) The genus Choragus Kirby, 1819 (Coleoptera, Anthribidae) in Norway. Norwegian Journal of Entomology 62: 129-132.
  • Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Fra Schott, C.: Anthribidae d' Alsace: Allandrus undulatus: [1] Arkivert 8. september 2005 hos Wayback Machine.. Platystomos albinus: [2][død lenke]. Platyrhinus resinosus: [3] Arkivert 9. september 2005 hos Wayback Machine.. Tropideres albirostris: [4] Arkivert 1. oktober 2005 hos Wayback Machine.. Choragus sheppardi: [5] Arkivert 7. september 2005 hos Wayback Machine.. Xenocerus spp. (tropiske arter med svært lange antenner): [6][død lenke]. Bruchela rufipes: [7]