Hopp til innhold

Soppdyrking

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Soppdyrking, eller fungikultur, er prosessen å dyrke sopp, som regel i form av soppfrukter ment for konsum. Vanlige arter er sjampinjong, østerssopp og shiitake. Soppdyrking skiller seg fra annen dyrking fordi den er heterotrof, at den får energi ved å bryte ned annet organisk materiale.

Soppbønder i Norge

[rediger | rediger kilde]
Oversikt over aktive soppgårder i Norge, datert 29. september 2024.

Per september 2024 er det ni aktive bedrifter som dyrker sopp til konsum i Norge, spredt over hele landet. Det er ingen sjampinjongproduksjon i Norge.[1][2][3][4][5][6][7][8][9]

Teknikker

[rediger | rediger kilde]

Forskjellen på høsting av sopp og dyrking, er en aktiv rolle i vokseprosessen. Felles for alle teknikker er at substratet (vekstmediet) inokuleres med soppgyte.

I poser innendørs

[rediger | rediger kilde]

Sopper som i naturen vokser på trestammer, kan med fordel dyrkes i poser innendørs. Disse posene kalles ofte «kunstige trestammer», og består av substrat og soppgyte inni posen. Plasten blir en slags etterligning av bark.

Det er 3 viktige steg: substratet må pakkes i poser, pasteuriseres og inokuleres. Det er i hovedsak to metoder som brukes for å lage posene, avhengig av rekkefølgen man gjør stegene i.

Pakke i pose – pasteurisere – inokulere

[rediger | rediger kilde]

Med denne teknikken er første steg å ha substratet i en pose egnet for høye temperaturer, som oftest laget av polypropylen pga. sitt høye smeltepunkt. Disse går deretter videre til pasteurisering, ultrapasteurisering, eller hos flere også sterilisering ved hjelp av en autoklav. Siste steg er at posene må enkeltvis inokuleres i et sterilt miljø, med bruk av steril teknikk. Posene som brukes til denne teknikken har et filter som tillater gassutveksling, men ikke slipper gjennom sporer fra andre mikroorganismer.

Pasteurisere – inokulere – pakke i pose

[rediger | rediger kilde]

Denne teknikken fungerer i hovedsak bare for østerssopp, pga. sin hurtige vekst og motstandsdyktighet mot konkurranse. Når man pasteuriserer substratet før det pakkes i poser, foregår ikke inokuleringen under sterile forhold, og kan utsettes for kontanimasjon av konkurrerende arter som bakterie eller mugg. Fordelen er at substratet kan inokuleres i bulk, og ikke i hver sin pose. Det er ikke et krav at posene skal tåle høy temperatur, og det brukes ofte polyetylen, perforert for gassutveksling.

I brett innendørs

[rediger | rediger kilde]

Denne metoden blir stort sett brukt for kultivering av sjampinjong, og er derfor mest vanlig i verdenssammenheng. Det er 6 stadier for dyrking av sjampinjong: compostering, gjødsling, inokulering, tildekking, pinning og høsting.[10]

Trestammer utendørs

[rediger | rediger kilde]
Utendørs dyrking av shiitake (Lentinula edodes) på trestammer.

Det er også mulig å dyrke sopp i deres naturlige habitat: utendørs i trestammer. Trestammene må være sagd ned nylig for å hindre konkurranse fra annen sopp. Det er ulike metoder for å inokulere trestammer på, men felles er at man må få soppgyte inn i trestammen. Det vanligste er å bruke en drill og soppgyte av typen treplugger. Det er vanlig å forsegle soppgyten med voks etterpå for å hindre uttørking og kontanimasjon.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Hella Sopperi AS». Besøkt 29. september 2024. 
  2. ^ «Myhres Matsopp AS». Besøkt 29. september 2024. 
  3. ^ «Trøndersopp». Besøkt 29. september 2024. 
  4. ^ «Toppsopp AS». Besøkt 29. september 2024. 
  5. ^ «Inderøy sopp AS». Besøkt 29. september 2024. 
  6. ^ «Rød Gård Fungi AS». Besøkt 29. september 2024. 
  7. ^ «Tromsopp AS». Besøkt 29. september 2024. 
  8. ^ «Sporhaug AS». Besøkt 29. september 2024. 
  9. ^ «Rogasopp». Besøkt 29. september 2024. 
  10. ^ Basic Procedures for Agaricus Mushroom Growing. College of Agricultural Sciences, Agricultural Research and Cooperative Extension.