Hopp til innhold

Sonja Sohn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sonja Sohn
FødtSonja Williams
9. mai 1964Rediger på Wikidata (60 år)
Newport News
BeskjeftigelseSkuespiller, manusforfatter, lyriker, fjernsynsskuespiller, filmskuespiller, skribent, ansvarlig produsent, filmregissør Rediger på Wikidata
Utdannet vedWarwick High School
NasjonalitetUSA
Aktive år1996
Nettstedhttp://www.sonjasohn.net/
IMDbIMDb

Sonja Sohn (født Sonja Williams 9. mai 1964)[1] er en amerikansk skuespiller. Hun er kjent for rollene som kriminaletterforsker Kima Greggs i HBOs The Wire og kriminaletterforsker Samantha Baker i ABCs Body of Proof. Hun spilte også den ene hovedrollen i den uavhengige filmen Slam, som hun også var med på å skrive manus til. Hennes rolle på The Wire førte til at hun var med på å starte den ideelle organisasjonen ReWired for Change i Baltimore.[2]

Tidlig liv

[rediger | rediger kilde]

Sohn ble født i Newport News i Virginia. Faren hennes, en afroamerikansk soldat i United States Army, møtte hennes koreanske mor da han var stasjonert i Sør-Korea etter Koreakrigen. Etter at Sohns eldre bror ble født valgte moren deres å flytte til USA fordi hun følte at et barn med afroamerikansk og koreansk opphav ville oppleve diskriminering i Korea.[2] Sohn hadde en vanskelig barndom; hun ble ofte mobbet for opphavet sitt,[2] hennes schizofreniske far var voldelig mot mora,[3] og hennes storebror ble drept mens hun var i tenårene. Hun gikk på Warwick High School i Newport News, hvor hun slet med et misbruk av kokain og piller som varte til hun var i tjueårene.[2]

Sohn med medskuespillerne Jamie Hector og Michael K. Williams fra The Wire.

Før hun var skuespiller drev Sohn med slampoesi. Mens hun framførte et verk på scene ble hun oppdaget av Marc Levin, som tilbød henne en rolle i sin film Slam. Hun var også med på å skrive manuset til filmen, som vant «Grand Jury Prize» for dramafilmer under filmfestivalen Sundance. Etter hennes debut i Slam hadde hun noen småroller i filmer som Shaft og Bringing Out the Dead. Fra 2002 til 2008 spilte hun kriminaletterforsker Kima Greggs i alle fem sesonger av den kritikerroste serien The Wire. Hun har også hatt flere gjesteopptredener som Toni Halstead i Cold Case.

Hun hadde en birolle i filmen Step Up 2: The Streets fra 2008. I 2008–2009 hadde hun en gjesterolle i ABCs serie Brothers & Sisters, og fra 2011 til 2012 spilte hun en av hovedrollene som kriminaletterforsker Samantha Baker i sykehusdramaet Body of Proof. I 2014 hadde hun en gjesterolle i serien The Originals, som heksa Lenore/Esther Mikaelson.

Aktivisme

[rediger | rediger kilde]

Sohn er medgrunnlegger og daglig leder for den Baltimore-baserte ideelle organisasjonen ReWired for Change, som søker å kommunisere med og prøve å rehabilitere utsatt ungdom som er involvert i kriminell aktivitet.[4] Programmet drives i samarbeid med University of Maryland, Baltimores School of Social Work, og bruker episoder av The Wire som læringsverktøy.[5] Andre skuespillere og manusforfattere fra The Wire tjener som styremedlemmer i organisasjonen. I 2011 vant hun prisen Woman of the Year fra Harvard Black Men's Forum.[6]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Mike Holtzclaw (25. oktober 1999). «Update: Local Actress Now Working With Big Stars» (på engelsk). Daily Press. Arkivert fra originalen 17. september 2016. Besøkt 9. september 2016. 
  2. ^ a b c d «Sonja Sohn: Changing Baltimore Long After 'The Wire'» (på engelsk). NPR. 15. mars 2012. Besøkt 9. september 2016. 
  3. ^ Danielle Ulman (29. november 2011). «Sohn, Torre, others tell of their struggle to overcome trauma» (på engelsk). The Daily Record. Besøkt 9. september 2016. 
  4. ^ Phil Zabriskie (27. januar 2012). «After ‘The Wire’ ended, actress Sonja Sohn couldn’t leave Baltimore’s troubled streets behind» (på engelsk). The Washington Post. Besøkt 9. september 2016. 
  5. ^ Jordan Bartel (1. september 2009). «Rewired for Change: Sonja Sohn’s road to redemption» (på engelsk). The Baltimore Sun. Arkivert fra originalen 7. september 2009. Besøkt 9. september 2016. 
  6. ^ «Sohn honored» (på engelsk). The Boston Globe. 29. mars 2011. Arkivert fra originalen 8. oktober 2016. Besøkt 9. september 2016. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]