Songebakken
- Må ikke forveksles med Songvebakken på Voss.
| Songebakken | |||
|---|---|---|---|
| Sted |  Songe | ||
| Åpnet | 1914 | ||
| K-punkt (bakkest.) | K67, K35, K15, K7 | ||
| Mesterskap, viktige renn | Hovedlandsrennet (NM) 1923 | ||
 Songebakken 58°41′14″N 9°01′03″Ø | |||
Songebakken er et skihoppanlegg som ligger ved gården Bråten på Songe i Tvedestrand kommune i Agder. Det er eid av Songe Skiklubb og består av fire hoppbakker med størrelse K67, K35, K15 og K7.[1] Den største bakken ble brukt under hovedlandsrennet (NM) i 1923.
Historie
[rediger | rediger kilde]Samme dag som Songe Skiklubb ble stiftet, 2. mars 1914, fant man et egnet sted å bygge hoppbakken. Bakken, som først ble kalt Bråtenkollen, ble etablert svært raskt, og det første rennet ble arrangert alt seks dager senere. I 1915 satte Nordahl Lien bakkerekord med 42,5 meter. I et ekstrahopp etter et klubbrenn i 1916 forbedret Georg Østerholt bakkerekorden til 48 meter, det lengste skihoppet som var gjort på Sørlandet til da.[2]
Risør Skiklubb og Songe Skiklubb arrangerte hovedlandsrennet 1923. I ukene før mesterskapet var det mildvær, og snømangelen gjorde at langrennet måtte flyttes fra Risør til Akland. Hopprennet ble som planlagt arrangert i Songebakken, som hoppbakken da var kjent som, på tilkjørt snø. Natta før hopprennet slo det om til frost, og på renndagen var bakken steinhard og isete. Flere deltakere trakk seg på grunn av det vanskelige føret, og hopprennet ble avviklet med redusert fart. Dette hopprennet er kjent fordi kronprins Olav deltok. Han ble nummer 4 av 32 hoppere i spesialhopprennet i yngste klasse (18-20 år).[3][4] På bestilling fra Norges Skiforbund laget kunstneren Gunnar Wefring i 1952 et maleri av Songebakken under hovedlandsrennet 1923, som ble gitt til kong Haakon VII på hans 80-årsdag.[5]
Under landsrennet (nasjonalt renn) i 1931 satte Karsten Hansen bakkerekord med 53,5 meter, mens Rolf Kaarby ikke greide å stå på et hopp på hele 64 meter.[6] To år senere forbedret Thor Salvesen rekorden til 57,5 meter.[7] I et ekstrahopp i etterkant av landsrennet 17. februar 1935 falt Albert Dulsrud svært stygt, og han døde på Arendal sykehus samme kveld.[8][9] [10] I det samme rennet tøyde Arnholdt Kongsgård bakkerekorden til 59,5 meter. Da var bakkens K-punkt 56 meter.[4]
En mindre hoppbakke med K-punkt 28 meter ble bygd ved siden av den store i 1949 og tatt i bruk året etter. Asbjørn Moland satte bakkerekord med 33 meter under kretsmesterskapet for gutter i 1951.[4] I 1985 tangerte Nils Olaf Thorsen bakkerekorden i den største bakken, som da var på 66,5 meter.[11]
I dag (2017) er den største hoppbakken ikke lenger i bruk. I K35-bakken er bakkerekorden 40,5 meter, satt av Sondre Håland 20. mars 2010.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Skisprungschanzen-Archiv: Songe (besøkt 16. juli 2017)
- ^ Alf M. Sandberg: Lokalidrett i 100 år. Bind 1 1896-1946. Alf M. Sandberg 1997. ISBN 82-994552-1-9 (s. 64, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
- ^ Lokalidrett i 100 år, bind 1 (s. 92)
- ^ a b c Ragnvald Johnsen (red.): Norske skiløpere - Skihistorisk oppslagsverk i 5 bind - Telemark, Sørlandet og Vestlandet. Skiforlaget - Erling Ranheim, Oslo 1957 (s. 363, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
- ^ Gunvald Opstad: Sørlandet og malerne. Aschehoug, Oslo 1991. ISBN 82-03-15447-6 (s. 110-111, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
- ^ Lokalidrett i 100 år, bind 1 (s. 132)
- ^ Lokalidrett i 100 år, bind 1 (s. 158)
- ^ Lokalidrett i 100 år, bind 1 (s. 170)
- ^ Sarpsborg Arbeiderblad: Dødsulykke i skibakken (s. 1, 18. februar 1935, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
- ^ Døden i Songebakken, Avtrykk.no, 31.01.2018
- ^ Agderposten: 25 år siden (s. 38, 6. januar 2010)