Sondereinsatzkommando Eichmann
.jpg)
Sondereinsatzkommando Eichmann (SEK) eller Eichmann-Kommando var en særlig enhet innen det nazityske SS og stod under SS-Obersturmbannführer Adolf Eichmanns kommando. Sondereinsatzkommando Eichmann, som bestod fra begynnelsen av mars til den 28. september 1944,[1] hadde til oppgave å samle sammen og deportere ungarske jøder til Auschwitz-Birkenau.[2]
Nazityskland okkuperte Ungarn den 19. mars 1944, og umiddelbart innfant Sondereinsatzkommando Eichmann seg i Budapest. Kommandoenheten bestod av omkring 200–300 mann og ble ledet av Eichmanns mest erfarne og betrodde medarbeidere, blant andre Franz Abromeit, Anton Brunner, Theodor Dannecker, Richard Hartenberger, Otto Hunsche, Hermann Krumey, Franz Novak, Siegfried Seidl og Dieter Wisliceny. Da Nazityskland besatte Ungarn fantes det cirka 750 000[3] jøder i landet. Sammen med den ungarske regjeringen, ledet av statsminister Döme Sztójay, tvang Sondereinsatzkommando Eichmann 437 000 jøder til gettoen og deporterte dem så i omganger til Auschwitz-Birkenau, der omkring tre fjerdedeler av dem ble gasset ved ankomsten.[3] De øverste ansvarlige for Auschwitz-Birkenau var på dette tidspunkt Rudolf Höss, Richard Baer og Arthur Liebehenschel.
I sluttet av august 1944 ble regjeringen Sztójay styrtet av tilhengere av statssjef Miklós Horthy og general Géza Lakatos, og sistnevnte ble utpekt til statsminister. Fra den 30. august forbød Lakatos deportasjonen av jøder fra Ungarn.[4] I midten av oktober forsøkte Horthy å drive ut tyskerne av Ungarn og få i stand en våpenstillstand med de allierte. Tyskerne kidnappet da Horthys sønn og truet med å drepe ham; Horthy ble tvunget til å kapitulere.[5]
Den 15. oktober gjennomførte det ultranasjonalistiske og antisemittiske Pilkorspartiet et statskupp, og lederen Ferenc Szálasi grep makten. I og med dette ble deportasjonene av jøder til Auschwitz-Birkenau gjenopptatt. Kort før slaget om Budapest ble innledet i slutten av desember 1944 flyktet Eichmann og hans kommandostab fra Ungarn. Den røde armé inntok Budapest den 13. februar 1945.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Adolf Eichmann: byråkrat och massmördare. Stockholm: Wahlström & Widstrand. 2005. s. 227. ISBN 91-46-20118-1.
- ^ Die juristische Aufarbeitung von NS-Verbrechen (på tyska). Tübingen: Mohr Siebeck. 2002. s. 100. ISBN 3-1614-7687-5.
- ^ a b Cesarani, s. 21.
- ^ The Jews of Hungary: History, Culture, Psychology (på engelsk). Detroit: Wayne State University Press. 1996. s. 584. ISBN 0-8143-2561-0.
- ^ Hungary (på engelsk). New York: Facts on File. 2004. s. 50. ISBN 0-8160-5081-3.