Solomor

Solomor (også kalt solomamma) er en betegnelse på en kvinne som bevisst velger å få barn alene, uten en partner. Dette kan skje gjennom assistert befruktning, sæddonasjon eller adopsjon. Solomødre tar på seg hele ansvaret for barnet fra starten av, både økonomisk og omsorgsmessig. Begrepet brukes av noen for å skille disse kvinnene fra «alenemødre», som er en betegnelse som tradisjonelt har blitt brukt om kvinner som har fått barn i et forhold som senere har tatt slutt, eller som har blitt alenemødre av andre grunner, men hvor barnet har en biologisk far.

Solomødre har fått stadig større aksept og flere juridiske rettigheter^{[trenger referanse]}, særlig etter at enslige kvinner fikk tilgang til assistert befruktning. En vesentlig milepæl i Norge kom 1. juli 2020, da endringer i bioteknologiloven ga solomødre juridisk tilgang til fertilitetsbehandling på lik linje med par.

Internasjonalt har aksepten også økt de siste tiårene^{[trenger referanse]}, særlig i land med progressive familiepolitikker, som Sverige, Danmark og Nederland, hvor solomødre har hatt tilgang til assistert befruktning tidligere enn i Norge.^{[trenger referanse]}

I mange land, inkludert Norge, er det nå ganske vanlig å være solomor.^{[trenger referanse]} og det finnes nettverk for solomødre. I Norge er FEMA (Forening for Frivillig Enslige Mødre ved Assistert befruktning) kanskje det største nettverket av denne typen.^{[trenger referanse]}

Rettigheter for donorbarn i Norge

I Norge har barn som er unnfanget ved hjelp av donorsæd eller donoregg rett til å få informasjon om donorens identitet. Reglene varierer avhengig av når donasjonen fant sted:

• Donasjoner før 1. januar 2021: Barn født etter assistert befruktning med donorsæd har rett til å få informasjon om donorens identitet når de fyller 18 år.
• Donasjoner etter 1. januar 2021: Barn født etter assistert befruktning med donorsæd eller donoregg kan få informasjon om donorens identitet fra de fyller 15 år.

Det er kun barnet selv som har rett til å få disse opplysningene; foreldre eller andre har ikke denne retten. Donoren har ingen rettigheter eller plikter overfor barnet, og omvendt. Foreldre har en plikt til å informere barnet om dets tilblivelse ved donasjon så snart det er tilrådelig, for å sikre at barnet kan benytte seg av sin rett til å kjenne donorens identitet.

Fra desember 2023 ble det lansert en elektronisk løsning på Helsenorge.no hvor donorunnfangede som har fylt 18 år kan få opplysninger om sin donor.

Donoren er ikke informert om hvorvidt det er født barn etter donasjonen og har heller ikke rett til informasjon om barnet eller dets foreldre. Donoren har samtykket til at barnet kan få informasjon om donorens identitet og eventuelt kontakte donoren dersom barnet ønsker det, men donoren er ikke forpliktet til å svare.

Det er også fastsatt en grense for hvor mange familier som kan benytte seg av samme donor, for å begrense antall genetiske halvsøsken.

For mer detaljert informasjon kan du besøke Helsenorge.no eller Helsedirektoratets nettsider.