Sodd

En skål med sodd med kokt mandelpotet og gulrot.

Sodd er en matrett som består av klaret kjøttkraft (sø, søet) med fåre- og storfekjøtt eller elgkjøtt. Til soddet serveres det også poteter, gulrøtter eller andre rotfrukter, og soddboller eller melboller. I enkelte varianter serveres det løksaus som tilbehør. Potetene (og helst gulrøttene) kokes separat før de blandes i soddet.

Sodd er «nasjonalretten» for trøndere og har vært festmat i Trøndelag i lange tider (dåp, konfirmasjon og bryllup). I Inntrøndelag er det vanlig at det spises skjenning – en type flatbrød – til sodd.

Sodd er en suppelignende rett, men der en suppe er kokt i samme kjele, varmes alle eller noen av ingrediensene i soddet separat og anrettes på tallerkenen før søet helles over.

Historie

Sodd er beskrevet i Håkon den godes saga fra 1200-tallet, hvor Håkon den gode under et blot på Lade måtte ete soddet av offerdyret. Sodd har vært regnet som festmat over store deler av Norge.

Trøndersk soddtradisjon

Tidligere var sodd vanlig mat over store deler av Norge, men er etter hvert blitt noe av en nasjonalrett for trøndere. Det har vært festmat og nattmat i Trøndelag i lange tider (dåp, konfirmasjon og bryllup). ^{[trenger referanse]}

Innherredssodd

Innherredssoddet er soddtypen som vanligst finnes for salg. Dette består av fåre- og storfekjøtt, og kjøttboller. Soddet serveres med poteter og gulrot. På Innherred er det vanlig at det spises skjenning til sodd.

Egen soddlov

Høsten 2012 ble innholdet i kjøttboller fra en produsent debattert da det ble kjent at de besto av «50 prosent kyllingkjøtt.» Striden gikk dels på en Facebookgruppe, dels en på blogg, og dels i aviser og da spesielt i Adresseavisen. Sodd-debatten endte opp med en registrering av Festsodd under Matmerk. Ifølge Soddloven skal soddkjøttet inneholde minst 1/3 fårekjøtt og lages kun av får og storfe. Soddbollene skal minimum ha 50 prosent får og skal inneholde kun får, storfe, helmelk, fløte, salt, muskat og potetmel. Én liter festsodd fra Trøndelag skal inneholde minst 250 gram kjøttboller og 120 gram kokt kjøtt. I tillegg skal man ha 10 prosent soddfett og kjøttkraft. I tillegg skal Festsodd kun produseres i Trøndelag «Festsodd fra Trøndelag» er fra 17. oktober 2012 en beskyttet geografisk betegnelse for sodd fra Trøndelag. Det består av soddboller laget av fårekjøtt og storfekjøtt, terninger av kokt fårekjøtt og storfekjøtt, fett, kraft og salt. Kjøttet til soddbollene tilsettes potetmel, helmelk, fløte, ingefær og muskat. Soddet skal smake av får og muskat.

Øvrige soddtradisjoner

Blant annet i Namdalen har det vært vanlig å koke sodd på elgbringe. Til dette serveres rotfrukter, løksaus og av og til melboller. En annen variant er «heilsodd», hvor kjøttstykkene er større, og hvor melboller er en del av retten. Også her er det variasjoner av bruk av rotfrukter.

Orkdalssodd inneholder både kjøttboller («perra») og melboller («auka»).

Soddkokeran

Soddkokeran er rettmessig bruker av merkingen «Festsodd fra Trøndelag». Soddkokeran består av:

• Inderøy Slakteri AS
• Thoresen slakterforretning AS
• Dullum Slakteri AS 

Se også

• Småmat

Litteratur

• Yngve Kvistad (2016). Sodd : I bøtter og spann. Vigmostad & Bjørke. ISBN 9788251682237. 

Eksterne lenker

• Raser over kylling i soddet Arkivert 5. november 2012 hos Wayback Machine.
• Forskriftsmessig sodd