Society for Worldwide Interbank Financial Telecommunication
| Society for Worldwide Interbank Financial Telecommunication | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Org.form | Cooperative society | ||
| Stiftet | 3. mai 1973 | ||
| Land | Belgia | ||
| Hovedkontor | La Hulpe (Belgia) Belgia[1] | ||
| Medlemskap | OpenAPI Initiative[2] | ||
| Tjenester | SWIFT message types | ||
| Utmerkelser | BigBrotherAwards (2006)[3] | ||
| Antall ansatte | 3 240[4] (2023) | ||
| Omsetning | 1 024 000 000 euro (2023)[4] | ||
| Nettsted | www.swift.com (en) | ||
 SWIFT 50°44′04″N 4°28′43″Ø | |||
The Society for Worldwide Interbank Financial Telecommunications (SWIFT) er et belgisk samvirkeselskap som yter tjenester for å kunne utføre internasjonale overføring av penger mellom banker som ikke er i samme land. SWIFT selger også programvare til finansielle institusjoner, tilpasset deres eget nettverk kalt SWIFTNet. SWIFTs primærbruksområde er som meldingssystem mellom banker.
Organisasjonen ble grunnlagt i Brussel i 1973 og har over 11 000 medlemmer. Deltakerne består av både banker, meglerhus, sentralbanker og øvrige finansinstitusjoner. Nettverket håndterte per 2021 over 42 millioner transaksjoner per dag, som utgjør circa halvparten av alle globale finansielle transaksjoner.[5][6]. Overføringer sendes via et kryptert nettverk med et standardisert språk for inntasting av informasjon.
SWIFT er ikke å regne som en finansiell institusjon, ettersom de kun tilbyr infrastrukturen som trengs for at banker skal kunne kommunisere på en effektiv måte. De håndterer derfor ikke verdiene som overføres og oppbevarer ingen penger på vegne av deltakerne.
Krav til informasjon
[rediger | rediger kilde]Ved utfylling av SWIFT-opplysninger trenger banken minimum valutatype, beløp, navn og adresse på mottaker (inklusive land) og avsender, samt kontonummer for belastning. Banker som er medlemmer av SWIFT-nettverket har en egen unik SWIFT-adresse på 8 eller 11 posisjoner. Denne består av en kombinasjon av bankens navn, land og sted. Mottakerens SWIFT-adresse fremgår ofte av faktura.
Ved betaling av utenlands faktura vil pengene i de fleste tilfeller overføres en egen banks utenlandskonto før pengene igjen overføres til mottaker. Ved bruk av mindre banker er det vanlig at pengene routes via et nettverk av internasjonale finansinstitusjoner. Dette skyldes at avsenderbanken ikke selv er medlem av SWIFT og dermed må benytte ett eller flere utenlandske mellomledd[7].
Strukturering av koder
[rediger | rediger kilde]Oppbygningen av en SWIFT-kode (også kjent som BIC-kode) for en bestemt bankfilial er definert av ISO 9362 slik:
- 4 tegn: bank kode (kun bokstaver)
- 2 tegn: ISO 3166-1 alpha-2 landkode (kun bokstaver)
- 2 tegn: lokasjons kode (bokstaver og siffer) (dersom det andre tegnet er "1", er mottaker passiv deltaker i SWIFT nettverket)
- 3 tegn: avdelingskode, valgfri ('XXX' for hovedkvarter) (bokstaver og siffer)
I Norge er landkoden NO. Eksempler på koder er SPRONO22 for SpareBank1, SPSONO22 for Sparebanken Sør, DNBANOKKXXX for DNB og SWEDNOKK for Swedbank Norge.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.openapis.org, besøkt 22. april 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ bigbrotherawards.de, besøkt 24. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b "Swift Annual Review 2023"; besøksdato: 22. november 2024; side(r): 33; antall sider: 37.
- ^ «About Us». SWIFT - The global provider of secure financial messaging services (på engelsk). Besøkt 12. september 2020.
- ^ «SWIFT FIN Traffic & Figures». SWIFT - The global provider of secure financial messaging services (på engelsk). Besøkt 1. mars 2022.
- ^ ITavisen.no. «Slik kan du Overføre Penger til Utlandet Billigere». ITavisen (på norsk). Besøkt 12. september 2020.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
