Snæfellsjökull
Snæfellsjökull | |||
---|---|---|---|
Høyde | 1 446 moh. | ||
Primærfaktor | Over 1 200 m | ||
Land | Island | ||
Vulkantype | Stratovulkan | ||
Siste utbrudd | 200 e.Kr. ± 150 år | ||
Snæfellsjökull 64°48′00″N 23°47′00″V |
Snæfellsjökull er et fjell på Island med en jøkel eller isbre (islandsk jökull) som dekker toppen. Det har en høyde på 1446 moh. Fjellets navn er egentlig Snæfell, men det blir vanligvis kalt Snæfellsjökull for å skille det fra to andre fjell som også heter Snæfell. Snæfellsjökull dekker den vestligste delen av Snæfellsnes-halvøya på Island. Den kan noen ganger bli sett fra Reykjavík over bukta Faxaflói (Faxefjord), en avstand på rundt 120 km.
Fjellet er et av de mest berømte stedene på Island, først og fremst på grunn av romanen En reise til jordens indre (1864) av den franske forfatteren Jules Verne, der romanens hovedfigurer finner en inngang i Snæfellsjökull som leder til en passasje som fører til en fantastisk verden i jordens midtre.
Fjellet er en del av Snæfellsjökull nasjonalpark (Þjóðgarðurinn Snæfellsjökull).
Nedenfor Snæfellsjökull var det stedet der den historiske Eirik Raude på slutten av 900-tallet la ut på sin berømte seilas vestover, som førte til at han fant og utforsket Grønland.
I august 2012 var Snæfellsjökull for første gang helt uten snø. (is)[1]