Smilax aspera
| Smilax aspera | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Smilax aspera L. | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | blomsterplanter | ||
| Orden | liljeordenen | ||
| Familie | Smilacaceae | ||
| Slekt | Smilax | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | skog og kratt | ||
| Utbredelse: | Sør-Europa, Afrika, Asia | ||
Smilax aspera er en plante i familien Smilacaceae.
Den er en eviggrønn, delvis forvedet klatreplante som kan bli opptil 15 meter høy. Stengelen har krumme torner, og Smilax aspera har også torner på bladene som eneste art i sin slekt. Bladene sitter spredt og er blanke, læraktige og hjerteformede eller pilformede. Ved basis av hvert blad er det to slyngtråder. Blomstene er grønnhvite til grønngule, 3–5 mm, og sitter i forgrenede klaser. Bærene er 2–4 mm store og først røde og seinere blåsvarte.
Utbredelsen omfatter alle middelhavslandene, Kanariøyene og Madeira. Den forekommer i skog, maquis og garrigue fra havets nivå opp til 1 200 moh. og danner ofte ugjennomtrengelige kratt. Det finnes også spredte populasjoner i det østafrikanske høylandet (Kenya, Etiopia, Tanzania) og Sør-Asia (Nepal, Sri Lanka, India, Bhutan, Kashmir, sørvestlige Kina). Disse populasjonene vokser for det meste i eviggrønn skog 1 000–2 000 moh.
Lokale varianter er blitt skilt ut som egne arter (for eksempel Smilax mauritanica, Smilax nigra) eller underarter (for eksempel subsp. balearica). Disse formene er ikke bredt anerkjent og betraktes som regel som synonymer for Smilax aspera.
Bærene er tilpasset spredning med fugler. I Sør-Spania er munk den viktigste arten, men rødstrupe og svarthodesanger har også en viss betydning. Det er mulig at langdistansetrekkende munk har spredt planten fra middelhavsområdet til Øst-Afrika og Sør-Asia.
Unge skudd kan spises på samme måte som asparges.
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
Vekstform -
Blomster -
Bær -
Blader
Kilder
[rediger | rediger kilde]- M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 484. ISBN 0-7136-7015-0.
- O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 213–214. ISBN 82-562-0490-7.
- «Smilax aspera». Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 7. april 2018.
- «Smilax aspera». Flora of China. Besøkt 7. april 2018.
- C. Chen m.fl. (2014). «Understanding the formation of Mediterranean–African–Asian disjunctions: evidence for Miocene climate‐driven vicariance and recent long‐distance dispersal in the Tertiary relict Smilax aspera (Smilacaceae)». New Phytologist. 204 (1): 243–255. ISSN 1469-8137. PMID 24975406. doi:10.1111/nph.12910.
- C.M. Herrera (1981). «Fruit variation and competition for dispersers in natural populations of Smilax aspera» (PDF). Oikos. 36 (1): 51–58. ISSN 1600-0706. JSTOR 3544378. doi:10.2307/3544378.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Smilax aspera i Encyclopedia of Life
- (en) Smilax aspera i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Smilax aspera hos ITIS
- (en) Smilax aspera hos NCBI
- (en) Smilax aspera hos The International Plant Names Index
- (en) Smilax aspera hos Tropicos
- (en) Kategori:Smilax aspera – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Smilax aspera – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Smilax aspera – detaljert informasjon på Wikispecies
