Smestaddammen
Øvre Smestaddammen | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Øvre Smestaddammen 59°56′06″N 10°40′45″Ø | |||
Smestaddammen ligger på Smestad i Oslo, like ved tre veier: Ring 3, Monolittveien og Hoffsveien.
Smestaddammen er ingen naturlig dam, men skapt ved oppdemning av Holmenbekken som renner ned fra Holmendammen under Røabanen. Smestaddammen ble gravd ut som isdam for å forsyne borgerskap og institusjoner i Christiania med is på 1800-tallet. Andre isdammer i Oslo var: Hovindammen, Øvre Isdam på Årvoll, Svartkulp på Romsås og Vesletjern eller Lilletjern på Ammerud.[1] Dammen har en ørretbestand.
Dammene er tappet for vann flere ganger. Under andre verdenskrig ble Øvre Smestaddam tørrlagt, og Smestadleiren anlagt i dammen og området rundt som en av de største tyske militærleirene i Oslo og Aker, anlagt for Luftwaffe som hadde antiluftskytsskole i området og plass til innkvartering av 1 350 soldater. Før krigen hadde norsk militær en luftvernkanon stående her i tilknytning til en lyskasterstilling. Mannskapet her kom i kamp med invasjonsstyrkene 9. april 1940, og stillingen ble deretter overtatt og utvidet av tyskerne til tre maskinkanoner og et tre etasjers bunkeranlegg i 20 meters dybde. Etter frigjøringen i mai 1945 overtok en amerikansk bataljon leiren; så rykket en del av Den norske brigade inn, før demobilisering. 1. mars 1946 tok Befalsskolen for infanteriet plass i leiren.[2]
Dammen har også blitt tappet ned etter krigen. Hver gang kom ørretbestanden tilbake, sammen med vannet.[3] Den er også hjem for svaner.[4][5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Leif Gjerland: «Før strømmen kom, tjente nordmenn seg rike på is», Aftenposten, 1. april 2018
- ^ «Smestadleiren», Oslo byleksikon
- ^ «Smestaddammene», Oslo byleksikon
- ^ Emma Nedregotten Glimstad: «Svanene benytter seg ofte av gangfeltet», Akersposten 4. august 2022
- ^ Reidar C. Martinsen: «Svanekrigen ved Smestaddammen», Akersposten 6. august 2022
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget, Oslo 2010, ISBN 978-82-573-1760-7.