Slottsfjelltårnet
| Slottsfjellstårnet Slottsfjelltårnet | ||
 | ||
Slottsfjelltårnet i 2005
| ||
| Generelt | ||
| Sted: | Slottsfjellet i Tønsberg i Vestfold | |
| Byggeår: | 1888 | |
| Arkitektur | ||
| Periode: | Rundbuet nyrenessanse | |
| Materiale: | Stein | |
| Høyde: | 17 m | |
| Diverse | ||
| Status: | Minnesmerke forvaltet av Slottsfjellsmuseet | |
| Diverse: | Utkikkstårn, landemerke og monument over middelalderfortet Tunsberghus | |
Slottsfjellstårnet,[1][2] også omtalt som Slottsfjelltårnet, er et monumentalt steintårn i ruinparken etter middelalderborgen Tunsberghus på Slottsfjellet i Tønsberg. Tårnet ble reist i 1888 som utkikkstårn og minnesmerke etter 1000-årsjubileet for Tønsberg som Norges eldste by.[3][4] Slottsfjellstårnet er 17 meter høyt og byens landemerke.[5]
Historikk
[rediger | rediger kilde]Slottsfjellstårnet er plassert øverst på den 63 meter høye åsen. Det er omgitt av ruinene etter riksborgen og kongssetet Tunsberghus som hadde sin storhetstid på 1300-tallet, men ble hærtatt og brent av svensker i 1503.[6]
Tretårnet
[rediger | rediger kilde]Allerede i 1856 fikk Tønsberg Sjømannsforening reist et solid utsiktstårn i tre på Slottsfjellets høyeste punkt.[7][8] Tretårnet på fjellet brant ned etter «barns lek med ild» 14. mars 1874.[8]
I august 1869 besøkte den svenske prins Oscar og prinsesse Sofie tretårnet som for anledningen var «klædt i Flag fra Top til Fod».[9] Prinsen ble i 1872 kronet som Oscar II, den siste felleskongen for før unionsoppløsningen i 1905. Oscar II kom tilbake til byen ved åpningen av Tønsberg jernbanestasjon nede ved fjorden i 1881 og for siste gang sommeren 1888 da kongen måtte sløyfe et planlagt besøk i det nye steintårnet som hadde blitt innviet like før.[3]
Steintårnet
[rediger | rediger kilde]Ideen om et minnetårn i mur oppstod en tid etter Tønsbergs tusenårsjubileum sommeren 1871. Ifølge Snorres kongesagaer (Heimskringla) var Tunsberg kjøpstad allerede før slaget ved Hafrsfjord. Historikerne på 1800-tallet antok at slaget hadde stått i år 872 og regnet byen som Norges eldste.[10] Et tårn skulle markere byens stolte historie, men også vise fram sjøen og det rike omlandet for byens innbyggere og gjester.[3] Det ble samlet inn penger, og under en festlighet 26. september 1887 ble grunnsteinen til det nye tårnet lagt.[3]
Søndag 16. september 1888 ble «Slotsfjeldstaarnet», også omtalt som «Slotstaarnet», innviet som «Tusindaarsmonumentet» i en stor folkefest. Det kom over 7000 besøkende, deriblant distriktets 800 skoleelever som hadde fått gratisbillett.[1][11][12][13] Det nye tårnet var 60 fot høyt og i granitt. Det ble oppført av Schwartz & Bruun fra Fredrikstad og kostet 14 000 kroner, med Tønsbergs Sparebank som største bidragsyter.[14] Tårnet ble utformet i enkel, rundbuet nyrenessanse, en stil som kan minne om borgtårn fra middelalderen.[8] På hovedfasaden ble følgende inskripsjon hogd inn i steinblokkene: 871 – 1871; Maa Byen som paa Tunet står; faa blomstre nye Tusind-aar.
I 1884 ble Tønsberg Museum stiftet, og året etter ble tårnet tatt i bruk som utstillingslokale for «oldsager».[13] I 1899 ble den arktiske avdelingen flyttet til en nyoppført trevilla på Slottsfjellsplatået, mens den kulturhistoriske ble værende i tårnbygningen.[15] Tårnet egnet seg dårlig som trygt oppbevaringssted for museumsgjenstandene, og i 1930 ble de til slutt fjernet for godt.[16] I 1940 ble samlingene overdratt sammen med gjenstander fra Tønsberg Sjøfartsmuseum til det nyopprettede Vestfold Fylkesmuseum.
Jernkorset fra den revne Mariakirken i Tønsberg ble satt opp som kors på selve tårnet i 1911.[14] Korset ble tidvis utrustet med elektriske lys.
Sommeren 1899 ble tårnet «Veir-Signalstasjon», og Tønsbergs Blad brakte regelmessig værvarsler fra tårnet.[14] Planer om en fjerde etasje på tårnet ble aldri gjennomført.[14]
Kongebesøk
[rediger | rediger kilde]På hver side av tårndøra er signaturene til tre norske konger og dato for besøkene hogd inn: «Haakon R 1. august 1906», signert i anledning av kroningsferden i Sør-Norge; «Olav R 1. juli 1958», fra signingsferden som ny konge; «Harald R 9. mars 1992», da kong Harald og dronning Sonja åpnet det nybygde Tønsberg og Nøtterøy bibliotek.
Tidligere sørget Slottsfjellskomitéen, ikke kommunen, for tilsynet av tårnet. Siden 2012 har Vestfoldmuseene hatt ansvaret for Slottsfjellstårnet i ruinparken. Slottsfjellsmuseet beskriver tårnet som et symbol på byens middelalderhistorie.[2]
-
Tegning av Tønsberg i Nordiska taflor, en svensk reiseskildring utgitt i 1868, som viser tretårnet på fjellet fra 1856 til 1874. -
Fra Kong Haakons og dronning Mauds besøk 1. august 1906, under kongeparets kroningsferd i Sør-Norge. -
Inskripsjonen «Maa Byen som paa Tunet står, faa blomstre nye Tusind-aar» og navnetrekkene til kongene Haakon VII, Olav V og Harald V. -
Publikum foran Slottsfjellstårnet under Slottsfjellfestivalen i 2013 -
Ruinene etter Mikaelskirken og Teglkastellet i middelalderborgen Tunsberghus omgir tårnet -
Tårnet på fjellet ligger som et landemerke over byen, her sett fra Stenmalveien øst for fjellet, med Tønsberg stasjon foran
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Tønsbergs Blad 1888.09.17. Norge;Tønsberg. 1888-09-17.
- ^ a b «Slottsfjellsmuseet om Slottsfjellstårnet». Arkivert fra originalen 15. juli 2021. Besøkt 15. juli 2021.
- ^ a b c d Johnsen, Oscar Albert (1876-1954) (1954). Tønsbergs historie. Oslo: Gyldendal. s. 1099-1102.
- ^ Slottsfjelltårnet. Visitnorway.no. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ Svendsen, Thea Natalie (16. november 2017). «Verdenskjent kampanje – derfor blir Slottsfjelltårnet oransje». Tønsbergs Blad. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ Opsahl, Erik; Veier-Olsen, Martin: Tunsberghus i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 28. juli 2021 fra https://snl.no/Tunsberghus
- ^ Johnsen, Oscar Albert (1876-1954) (1952). Tønsbergs historie. Oslo: Gyldendal. s. 493.
- ^ a b c Geir Tandberg Steigan om Slottsfjellstårnets arkitekturhistorie på Artemis.no i 2009
- ^ Den Norske Rigstidende 1869.08.23. Norge;Oslo. 1869-08-23.
- ^ Vestfold og Telemark fylkeskommune om når Tønsberg ble by
- ^ Dagbladet 1888.09.17. Norge;Oslo. 1888-09-17. s. '.
- ^ Glette, Kåre (1943-) (1995). Høvesdiktning (leilighetsdikting) i Tønsberg i perioden 1840 til 1890: hovudsakleg med utgangspunkt i Carl Henrich Mørchs dikting : ein studie i prosjektet "Vestfold og litteraturen". Oslo: Novus. s. 85–91. ISBN 8270992429.
- ^ a b Broch, Theodor (1904-1998) (1971). Slottsfjellet. Tønsberg: Stiftelsen Gamle Tønsberg. s. 49.
- ^ a b c d Johnsen, Oscar Albert (1876-1954) (1954). Tønsbergs historie. Oslo: Gyldendal. s. 1130.
- ^ Tønsbergs Blad 1952.05.02. Norge;Tønsberg. 1952-05-02. s. 2.
- ^ Johnsen, Oscar Albert (1876-1954) (1954). Tønsbergs historie. Oslo: Gyldendal. s. 1132.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Slottsfjellstårnet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Bilder fra Slottsfjellet og Slottsfjelltårnet