Hopp til innhold

Slaget ved Romani

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slaget ved Romani
Konflikt: Første verdenskrig

Tropper ved Romani
Dato3.5. august 1916
StedEgypts flagg Øst for Suezkanalen og nord for Ismailia
Egypts flagg Sinaihalvøya i Egypt
30°59'31"N 32°38'53"Ø
ResultatSeier til Det britiske imperiet
Stridende parter
Storbritannias flagg Det britiske imperietDet osmanske rikes flagg Det osmanske rike
Tysklands flagg Tyskland
Østerrike-Ungarns flagg Østerrike-Ungarn
Kommandanter og ledere
Storbritannias flagg Archibald Murray
Storbritannias flagg Herbert Lawrence
Australias flagg Harry Chauvel
Tysklands flagg Kress von Kressenstein
Enheter involvert
ANZAC Mounted Division
52. infanteridivisjon
3rd Division
Pasha I
Osmansk kamelbrigade
Maskingevær-bataljon
Styrker
14 00016 000
Tap
1 1309 200, inkl. 4 000 fanget

Slaget ved Romani var det siste angrepet som Sentralmaktene gjennomførte på landjorden mot Suezkanalen i begynnelsen av Sinai og Palestina-felttoget under første verdenskrig. Slaget ble utkjempet mellom den 3. og 5. august 1916 nær den egyptiske byen Romani og det antikke PelusiumSinaihalvøya, 47 km øst for Suezkanalen.

Denne seieren til den 52. infanteridivisjonen og Anzacdivisjonen fra den Egyptiske Ekspedisjonsstyrke (EEF) over en kombinert osmansk og tysk styrke, som hadde marsjert over Sinai, markerte avslutningen på felttoget for å forsvare Suezkanalen, som hadde begynt den 26. januar 1915.

Dette var Det britiske imperiets første seier mot det Osmanske rike i krigen. Seieren sikret Suezkanalen mot angrep fra landjorden og avsluttet sentralmaktenes ambisjoner om å avbryte trafikken gjennom kanalen ved å ta kontrollen over den strategisk viktige nordlige adgangen til Suezkanalen. Anzacdivisjonens forfølgelse av osmanene, som sluttet ved Bir or Abd den 12. august innledet kampene i Sinai og Palestina. Deretter var Anzacdivisjonen med støtte fra Imperial Camel Corps på offensiven og trengte de tyske og osmanske styrker langt tilbake over Sinaihalvøyen. Anzacdivisjonen hadde lidd nederlag ved Katia tre måneder tidligere.[1]

Fra slutten av april 1916, etter at en tysk-ledet osmansk styrke angrep britiske styrker i slaget ved Katia, ble de britiske styrkene i området først fordoblet fra en til to brigader og vokste deretter så fort utviklingen i infrastrukturen kunne forsyne dem. Bygningen av jernbanen og et vannrør gjorde det snart mulig for en infanteridivisjon å slutte seg til den brigadene ved Romani. I sommerheten ble det foretatt regelmessige patruljer og rekognosering fra basen i Romani mens infanteriet bygde en omfattende rekke av defensive skanser. Den 19. juli ble det rapportert om fremrykning av en stor tysk, østerriksk og osmansk styrke over det nordlige Sinai.

I løpet av natten mellom 3. og 4. august 1916 innledet fiendtlig styrke, som omfattet den tyske «German Pasja I»-enheten og den osmanske 3. infanteridivisjonen et angrep fra Katia mot Romani. Fremskutte tropper ble fort involvert i kamper med kavaleriet, som var dannet av 1. anzacdivisjon. Under intense kamper før daggry den 4. august ble de australske rytterne tvunget til sakte trekke seg tilbake. Om morgenen ble deres linje forsterket med 2. anzacdivisjon og midt på formiddagen sluttet 5. anzacdivisjon og New Zealand Mounted Rifles Brigade seg til kampen. Tilsammen lyktes det disse fire anzacdivisjonene å hindre angriperne og styre dem ut i dyp sand. Her kom angriperne innenfor rekkevidde av den sterkt forskansede 52. infanteridivisjon, som forsvarte Romani og jernbanen. Koordinert motstand fra egyptiske EEF-enheter, dyp sand, hete og tørste virket i sammenheng og det tyske, østerrikske og osmanske fremstøtet ble stoppet. Selv om den angripende styrken sloss hardt for å holde sine stillinger den følgende morgen var de om kvelden blitt trengt tilbake til utgangspunktet ved Katia.

De tilbaketrekkende styrkene ble forfulgt av den anzacdivisjonen fra 6. til 9. august, og i denne perioden kom det til kamper mellom en sterk baktropp av osmanske og tyske styrker og de fremrykkende australske, newzealandske og britiske styrkene. Forfølgelsen endte den 12. august da de tyske og osmanske styrkene oppgav sin base ved Bir or Abd og trakk seg tilbake til Al-Arish.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Battles Nomenclature Committee 1922 p. 31

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • «3rd Light Horse Brigade War Diary». First World War Diaries AWM4, 10-3-15. Canberra: Australian War Memorial. April 1916. Arkivert fra originalen 21. mars 2011.  Arkivert 21. mars 2011 hos Wayback Machine.
  • The Official Names of the Battles and Other Engagements Fought by the Military Forces of the British Empire during the Great War, 1914–1919, and the Third Afghan War, 1919: Report of the Battles Nomenclature Committee as Approved by The Army Council Presented to Parliament by Command of His Majesty. London: Government Printer. 1921. OCLC 29078007. 
  • Bostock, Harry P. (1982). The Great Ride: The Diary of a Light Horse Brigade Scout World War 1. Perth: Artlook Books. OCLC 12024100. 
  • Bou, Jean (2009). Light Horse: A History of Australia's Mounted Arm. Australian Army History. Port Melbourne: Cambridge University Press. OCLC 320896150. 
  • Bowman-Manifold, M. G. E. (1923). An Outline of the Egyptian and Palestine Campaigns, 1914 to 1918 (2nd utg.). Catham: The Institute of Royal Engineers, W. & J. Mackay & Co. OCLC 224893679. 
  • Bruce, Anthony (2002). The Last Crusade: The Palestine Campaign in the First World War. London: John Murray. ISBN 978-0-7195-5432-2. 
  • Carver, Michael, Field Marshal Lord (2003). The National Army Museum Book of The Turkish Front 1914–1918: The Campaigns at Gallipoli, in Mesopotamia and in Palestine. London: Pan Macmillan. ISBN 978-0-283-07347-2. 
  • Cutlack, Frederic Morley (1941). The Australian Flying Corps in the Western and Eastern Theatres of War, 1914–1918. Official History of Australia in the War of 1914–1918. Volume VIII (11th utg.). Canberra: Australian War Memorial. OCLC 220900299. 
  • Dennis, Peter (2008). The Oxford Companion to Australian Military History (2nd utg.). Melbourne: Oxford University Press, Australia & New Zealand. OCLC 489040963. 
  • Downes, Rupert M. (1938). «The Campaign in Sinai and Palestine». Gallipoli, Palestine and New Guinea. Official History of the Australian Army Medical Services, 1914–1918. Volume 1 Part II (2nd utg.). Canberra: Australian War Memorial. s. 547–780. OCLC 220879097. 
  • Erickson, Edward J. (2001). Ordered to Die: A History of the Ottoman Army in the First World War. Forward by General Hüseyiln Kivrikoglu. No. 201 Contributions in Military Studies. Westport Connecticut: Greenwood Press. OCLC 43481698. 
  • Falls, Cyril (1930). Military Operations Egypt & Palestine: From the Outbreak of War With Germany to June 1917. Official History of the Great War Based on Official Documents by Direction of the Historical Section of the Committee of Imperial Defence. Volume 1. London: H.M. Stationery Office. OCLC 610273484. 
  • Gullett, Henry S. (1941). The Australian Imperial Force in Sinai and Palestine, 1914–1918. Official History of Australia in the War of 1914–1918. Volume VII (11th utg.). Canberra: Australian War Memorial. OCLC 220900153. 
  • Hill, Alec Jeffrey (1978). Chauvel of the Light Horse: A Biography of General Sir Harry Chauvel, GCMG, KCB. Melbourne: Melbourne University Press. ISBN 978-0-522-84146-6. 
  • Keogh, E. G. (1955). Suez to Aleppo. Melbourne: Directorate of Military Training by Wilkie & Co. OCLC 220029983. 
  • Kinloch, Terry (2007). Devils on Horses: In the Words of the Anzacs in the Middle East 1916–19. Auckland: Exisle Publishing. OCLC 191258258. 
  • McPherson, Joseph William (1983). The Man Who Loved Egypt: Bimbashi McPherson. Selection and compilation of 26 volumes of letters written by Joseph McPherson to his family between 1901 and 1946. Ariel Books British Broadcasting Corporation. OCLC 10372447. 
  • Moore, A. Briscoe (1920). The Mounted Riflemen in Sinai & Palestine: The Story of New Zealand's Crusaders. Christchurch: Whitcombe & Tombs. OCLC 561949575. 
  • Powles, C. Guy (1922). The New Zealanders in Sinai and Palestine. Official History New Zealand's Effort in the Great War, Volume III. Auckland: Whitcombe & Tombs. OCLC 2959465. 
  • Preston, R. M. P. (1921). The Desert Mounted Corps: An Account of the Cavalry Operations in Palestine and Syria 1917–1918. London: Constable & Co. OCLC 3900439. 
  • Pugsley, Christopher (2004). The Anzac Experience: New Zealand, Australia and Empire in the First World War. Auckland: Reed Books. OCLC 56521474. 
  • Wavell, Field Marshal Earl (1968) [1933]. «The Palestine Campaigns». A Short History of the British Army (4th utg.). London: Constable & Co. OCLC 35621223. 
  • Woodward, David R. (2006). Hell in the Holy Land: World War I in the Middle East. Lexington: The University Press of Kentucky. ISBN 978-0-8131-2383-7. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Autoritetsdata