Slaget ved Montenaken

Slaget ved Montenaken
Konflikt: Liege-opprøret mot Burgund
Dato 20. oktober 1465 Sted Montenaken ved Sint-Truiden (i dagens Belgia) 50°43'40"N 5°8'12"Ø Resultat Burgundisk seier.
Stridende parter
Hertugdømmet Burgund	Fyrstbispedømmet Liège
Kommandanter og ledere
Filip den gode	Raes van Heers
Styrker
1 800	2 000-3 000
Tap
få	1 200

Slaget ved Montenaken var et slag mellom fyrstbispedømmet Liège og hertugdømmet Burgund. Slaget var en del av den første Liège-krigen og ble utkjempet 20. oktober 1465. Selv om de var i mindretall, vant Burgund slaget og påførte Liège store tap.

Bakgrunn

I Frankrike var Ludvig 11. under økende angrep fra ledende adelige, blant andre den burgundiske hertug Filip den gode og hans sønn Karl den modige — som mer eller mindre hadde overtatt styret i 1465. I et taktisk forsøk på å motarbeide rivalen Karl den modige oppmuntret derfor Ludvig 11. til opprør i Flandern og Liège. I Liège fant han allierte som var villige til å gå mot Karl den modige (av Burgund), på grunn av misnøye med den Burgund-støttede prinsbiskop Louis av Bourbon. I mai 1465 sendte kongen de første utsendinger til borgerskapet i Liège, og 24. august 1465 begynte opprøret i Liège. Det ble støttet av resten av bispedømmet – den såkalte "de gode byers allianse".

Offensiven Ludvig 11. hadde satt i gang for å knuse koalisjonen endte i et uavgjort storslag, Slaget ved Montlhery 13. juli 1465. Kongens styrker vant på slagmarken og trakk seg tilbake, men neste dag var den burgundisk-adelige hæren – til tross for store tap – klar til fortsatt kamp. Ludvig 11. inngikk da forlik med koalisjonen og lot Liège i stikken. Den bakenforliggende hensikten: å ødelegge samholdet mellom grevene og hertugene i hans kongedømme og områdene omkring, lyktes han imidlertid med.

Fra Liège marsjerte byens militsstyrker ut og slo seg sammen med andre byers militser. Sammen gjennomførte de hærtog inn i Brabant der de herjet voldsomt. Dette ble besvart med gjengjeldelsesraid av brabanderne, som i flere århundrer var kjent for sin ødeleggelseslyst. På anmodning fra Brussel dro Karl den modige med en egen styrke til Brabant og begynte deretter forberedelsene til en offensiv på flere fronter for å knuse opprøret.

Da byrådet i Liége reagerte på at fransk hjelp ikke kom mens burgundisk støtte var kommet til Brabant, bad man kommandantene i militshæren om å trekke seg ut fra Limbourg hvor de hadde herjet. Kommandantene avslo denne anmodningen.

Slaget

En befestet leir ble anlagt i landsbyen Montenaken. Militsstyrkene ble tvunget til å bli der, fordi de var uten kavaleri og dermed uten mulighet for å delta i kamp i åpent lende.

Karl den modiges hær, på anslagsvis 2000 ryttere pluss mindre støttestyrker, kunne ikke angripe så sterke feltbefestninger, og valgte derfor å bryte opp og trekke seg tilbake. Retretten foregikk tilsynelatende i kaos – og Liège-militsens ledere beordret soldatene ut i et angrep mot en fiende som de antok var i full uorden. Dette skulle imidlertid vise seg å være en krigslist. Da militsen var kommet ut fra sine stillinger snudde de bakerste av de antatt tilbakerykkende rytterformasjonene, og avskar militsen fra å kunne vende tilbake til leiren. Deretter stormet brabandere og burgundere inn i de liègeoiske rekkene, som nå var fanget i åpent lende. I rasende angrep fra ryttere og infanterister ble militsen nedkjempet. Slaget utviklet seg raskt til en massakre hvor halvparten av liègoisene – 1800 til 2100 mann – falt. Resten klarte å ta seg tilbake inn i landsbyen, og i løpet av natten klarte de å ta seg ut og vende tilbake til Liège.

Etterspillet

Nyheten om nederlaget førte til at man bad alle gjenværende militsstyrker om å forlate Limbourg. Denne gangen ble ordren fulgt. Ettersom det ikke var noen støtte å få fra Frankrike måtte man innse at opprøret oppgis. I november 1465 aksepterte Liège nederlaget og 22. desember 1465 var man enige om en fredsavtale.

Referanser

Autoritetsdata