Slaget ved Lohede
 | Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Slaget ved Lohede stod 29. november 1331 ved Danevirke mellom Christoffer 2 og grev Gerhard av Holsten. Dette ble det avgjørende slaget mellom den danske kongelige hæren og den holstensk-tyske hæren om herredømmet over kongeriket Danmark og endte med et nederlag for danskene. Grev Gerhard var ansett som en av de fremste feltherrene i samtiden med sin hær som for det mest besto av leietropper og profesjonelle rytterne.
Slaget var meget hardt og raste gjennom hele dagen med tapper innsats på begge sider, men utfallet som dessuten avgjorde spørsmålet om herredømme over det danske landet, var opplagt med grevens mer krigsvant styrke. Christoffer 2 måtte flykte sammen med sin eldre sønn Erik som hadde blitt hyllet som medkonge og deretter som direkte arving.
Hans yngre sønn Otto ble tatt til fange under slaget. Erik falt av hesten under en ulykke og ble alvorlige skadet, og døde kort tid etter av disse skadene. Den slagne Christoffer 2 klarte å rømme til Kiel.
Grev Gerhard tvang danskekongen til å akseptere de harde fredsbetingelsene 10. januar 1332. Landsdelene Fyn og Jylland ble pantsatt til grev Gerhard som krevde en umiddelbar betaling på 100 000 mark sølv. Grev Johan av Holsten beholdt resten som resultatet av freden i året 1330. Med det var kongen blitt en konge uten land forhatt av folket og adelen, og huset hans ble påtent og nedbrent av de adelige.
Frarøvet både makt, respekt og verdighet ble han av grev Johan sendt til Falster der han døde i Nykøbing 2. august 1332. Like før han døde hadde greven sluppet ham fri fra Ålholm Slott.