Slaget ved Isandlwana
| Slaget ved Isandlwana | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Zulukrigen | |||||||
 Bilde av slaget fra the Illustrated London News | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
 Storbritannia | Zuluriket | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Henry Pulleine† Anthony Durnford† | Ntshingwayo kaMAhole Khoza, Mavumengwana kaMdlela, Dabulamanzi kaMpande | ||||||
| Styrker | |||||||
| 8 000 1 400 til 2 000 tok del i slaget 2-6 kanoner et rakettbatteri | 20 000 mellom 10 000 og 15 000 tok del i slaget | ||||||
| Tap | |||||||
| 1 329 drepte 52 offiserer 727 britiske menige 471 afrikanere/andre) 2 kanoner tatt av zuluene | 1 000 drepte 2 000 sårede | ||||||
| Zulukrigen | |
|---|---|
| Isandlwana - Rorke's Drift - Intombe - Hlobane - Kambula - Gingindlovu - Eshowe - Ulundi |
Slaget ved Isandlwana var den første store trefningen under zulukrigen mellom Zuluriket og Det britiske imperiet i Zululand i Sør-Afrika. En zulustyrke bestående av rundt 20 000 mann, for det meste utstyrt med spyd og skjold, utslettet en blanda britisk og afrikansk styrke, utstyrt med moderne geværer og artilleri. Omtrent 850 britiske soldater og 450 afrikanere i britisk tjeneste døde. Bare omtrent 50 europeere kom seg unna, sammen med noen hundre afrikanere.
Isandlawna forblir britenes verste nederlag i en kolonikrig mot innfødte styrker. Nederlaget førte til at britene kom til å føre en mer aggressiv politikk i zulukrigen, og ødela kong Cetshwayo kaMpandes håp om fredsforhandlinger.
I populærkultur
[rediger | rediger kilde]Slaget har blitt filmatisert to ganger. Første gang i 1964 som Zulu, og andre gang i 1979 som Zulu Dawn. Begge filmene er britiske.