Slaget ved Heavenfield
| Slaget ved Heavenfield | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Ikke navngitt | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
| Northumbria | Gwynedd | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Oswald av Bernicia | Cadwallon av Gwynedd | ||||||
| Styrker | |||||||
| Ukjent | Ukjent | ||||||
| Tap | |||||||
| Ukjent | Ukjent, Cadwallon falt | ||||||
Slaget ved Heavenfield ble utkjempet i 634 mellom en northumbrisk hær under Oswald av Bernicia og en walisisk hær under Cadwallon ap Cadfan av Gwynedd. Slaget endte i en avgjørende seier for Oswald.
Etter slaget ved Hatfield Chase i 633, da Cadwallon hadde slått northumbrierne, hadde kongedømmet Northumbria raknet. De to underkongedømmene, Bernicia og Deira, ble delt etter at Edwin av Northumbria og en av hans sønner døde i slaget, mens den andre sønnen ble tatt til fange og senere henrettet. Cadwallon fortsatte med plyndringstokter i Northumbria og erobret blant annet York. Kong Oscric av Deira ble drept ved York, mens Eanfrith av Bernicia ble drept etter mislykkede fredssamtaler.
Eanfriths bror Oswald vendte tilbake fra eksil i Dalriada og marsjerte mot Cadwallon. Med seg hadde han en skotsk styrke. Hærene møttes ved Hexham, i nærheten av Hadrians mur. Legenden forteller at Eanfrith før slaget reiste et kors og ba sammen med sine styrker, og slagmarken fikk av den grunn navnet Heavenfield («Himmelengen»).
Waliserne hadde antagelig et større antall soldater, men de var slitne og ved dårlig mot etter å ha måttet flykte fra York, og hadde dårlig utstyr. De ble raskt drevet på flukt og ble forfulgt flere kilometer av northumbrierne. Cadwallon selv ble drept.
Etter slaget gjenforente Oswald Deira og Bernicia og ble konge over hele Northumbria.