Slaget ved Dobro Pole

Slaget ved Dobro Pole
Dato 15. september 1918 Sted Dobro Pole, Makedonia
Stridende parter
Bulgaria Tyskland	Frankrike Serbia
Kommandanter og ledere
Georgi Todorov Friedrich von Scholtz Kuno von Steuben	Louis Franchet d'Esperey Živojin Mišić
Styrker
26 bataljoner 11 600 rifleskyttere 245 mitraljøser 246 artilleristykker 24 fly	75 bataljoner 36 500 rifleskyttere 756 mitraljøser/maskingevær 580 artilleristykker 81 fly
Tap
3 000 mann tatt til fange, 50 kanoner erobret.	2 020 drepte, skadede og savnede Ukjent

Slaget ved Dobro Pole på Makedoniafronten var en trefning slag mellom en fransk-serbisk hær og en bulgarsk forsvarsstyrke med tysk assistanse den 15. september 1918. Dette slaget var en del av ententemaktenes Vardaroffensiv som lykkes i å skape et gjennombrudd og tvinge de bulgarske forsvarerne på retrett.

Slaget

Mot en alliert hær på 75 bataljoner holdt de bulgarske styrkene på 26 bataljoner stand i sine forsvarstillinger på Dobro Pole, som hadde vært okkupert siden 1915, da Serbia ble underlagt sentralmaktenes okkupasjon. Majoriteten av de allierte styrkene besto av den 122. franske infanteridivisjon, 17. fransk koloniinfanteridivisjon og den serbiske Shumadiadivisjonen i den første angrepsbølge og to andre serbiske divisjoner i neste angrepsbølge. Ferdinand I hadde besluttet at de bulgarske styrkene skulle bli stående da et tungt bombardement startet den 14. september. Maskingeværkompaniene, 2. og 3. bulgarske infanteridivisjon måtte dermed bli stående i sine befestninger mot den allierte stormen som brøt gjennom på flere steder.

Fra 15. til 19. september måtte de bulgarske forsvarerne bli stående i møte med de allierte angrepene som strategisk sett hadde avskåret dem fra resten av forsvarslinjen, men til tross for oppfordringer om å overgi seg i den håpløse situasjonen nektet de å gi opp. Istedenfor begynte bulgarenre å trekke seg ut under en stadig mer kaotisk retrett.

Mytteriet

Etter at det var blitt åpenbart at nederlagets stund var kommet, samtidig som moralen blant de bulgarske soldatene nådde bunnen, begynte store de å forlate sine poster i stort antall, mens andre valgte å begå mytteri. Mytteristene marsjerte mot hovedstaden Sofia, men ble stoppet og spredt med vold av bulgarske lojalister og tyske tropper. Til tross for dette valgt en del av forsvarerne å bli stående, noe som gav dem en kortvarig seier under det tredje slaget ved Doiran den 19. september.

Etterspillet

Ententemaktene nådde de bulgarske grensene da myndighetene i Sofia valgt å kapitulere uten å bli hærtatt.

Litteratur

• Richard Hall, Balkan Breakthrought: The Battle of Dobro Pole 1918, Indiana University Press, 2010, ISBN 978-0-253-35452-5