Slaget ved Almansa
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
.JPG)
Slaget ved Almansa ble utkjempet den 25. april 1707. Det var et av de mest avgjørende slag i den spanske arvefølgekrigen. I Almansa slo den fransk–spanske arméen under Berwick grundig den allierte styrken til Portugal, Storbritannia og De forente Nederlandene ledet av Jarlen av Galway, og tok tilbake det meste av Øst-Spania for Bourbon.
Slaget er blitt beskrevet som «trolig det eneste slaget i historien hvor de britiske styrkene var kommandert av en franskmann, og de franske styrkene av en brite»
Slaget
[rediger | rediger kilde]Den fransk-spanske arméen på rundt 25 000 mann besto av like mange spanjoler som franskmenn, i tillegg et irsk regiment. Mot demsto en styrke med hovedsakelig engelskmenn og portugisere sammen med nederlendre, tyskere og franske hugenotter.
Slaget startet med artillerild fra begge sider. Da Galway benyttet reservene sine for å angripe det fransk-spanske sentret, satte Berwick ut en sterk styrke med fransk-spansk kavaleri mot den svekkede engelske-portugisiske linjen og utryddet de portugisiske rytterne. En generell nedslakting fulgte, og bare det portugisiske infanteriet holdt stand der de ble angrepet fra tre sider. De overga seg da mørkret senket seg. Galway mistet 5 000 som omkom og 12 000 mann som ble tatt til fange. Av arméen hans på 22 000 klarte bare 5 000 å komme seg unna til Tortosa.
Ettervirkning
[rediger | rediger kilde]Seieren var en stort steg mot å sikre Spania for Bourbon. Den største armêen til de allierte var nå ødelagt, og tronpretendenten Filip tok tilbake initiativet og tok Valencia.
Byen Xàtiva ble brent ned og endret navn til San Felipe for å straffe ham (til minne om dette henger fremdeles portrett av monarken oppned i det lokale museet L'Almodí.)
Innen kort tid var de eneste gjenværende allierte for den habsburgske tronpretendenten erkehertug Karl, støttespillerne hans i Catalonia og på Balearene.
Fredrik II av Preussen kalte Almansa «det meste vitenskapelige slaget i hundreåret vårt», mens Winston Churchill en gang sammenlignet det knusende britiske nederlaget til katastrofer som ventet den britiske armeen foran Nazi-Tyskland i starten av den andre verdenskrigen
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bernhard von Poten (utg.): Handwörterbuch der gesamten Militärwissenschaften. Band 1, Bielefeld/Leipzig 1877, S. 120f.
- Hanns Eggert Wilibald von der Lühe: Militärkonversationslexikon. Band 1, Leipzig 1833, S. 139f.
- Tony Jaques, Dennis Showalter: Dictionary of battles and sieges. A guide to 8500 battles from antiquity through the twenty-first century. Band 1, Greenwood Press, Westport (Connecticut) 2007, S. 37.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Panoramasyn av II Recreation of the Battle of Almansa (2009)[1]
- Kart og beskrivelse av Almansa.[2] Arkivert 4. februar 2017 hos Wayback Machine.