Slaget ved Alma
Slaget ved Alma | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Krimkrigen | |||||||
«The Coldstream Guards at the Alma» av R.C.Woodville | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Det russiske imperiet | Frankrike Storbritannia | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Aleksandr Sergejevitsj Mensjikov | Marskalk Arnaud Lord Raglan | ||||||
Styrker | |||||||
37.000 mann | 62.000 mann | ||||||
Tap | |||||||
5.709 mann, hvorav: 1 752 drept 2 315 sårede 405 «granatsjokket» | 3.342 mann Fransk: 1 343 døde og sårede Britisk: 362 drept 1 438 sårede |
Krimkrigen (1853–1856) | |
---|---|
Bomarsund – Sinop – Alma – Sevastopol – Balaklava – Inkerman – Taganrog – Malakov – Kinburn – Parisfreden i 1856 |
Slaget ved Alma (20. september 1854) var et slag under Krimkrigen som sto mellom Russland på den ene siden og Frankrike og Storbritannia på den andre.
De engelsk-franske styrkene gikk i land på Krim 13. september 1854. Seks dager senere marsjerte de allierte inn i landet til de kom til elven Alma, der russerne under ledelse av fyrst Mensjikov ventet på dem på et fjellplatå der de hadde bygd opp gode stillinger. Gortsjakov kommanderte russernes høyre fløy, Kirjakov den venstre.
Armeenes formasjon
[rediger | rediger kilde]- Den britiske armeen (Lord Raglan)
- Kavaleridivisjon (Lord Lucan)
- 1. Infanteridivisjon (George, hertug av Cambridge)
- 2. Infanteridivisjon (George De Lacy Evans)
- 3. Infanteridivisjon (Richard England)
- 4. Infanteridivisjon (George Cathcart)
- Leitte divisjon (George Brown)
- Den franske armeen (Marsjall Arnaud)
- Kavaleribrigade (Cassaignolles)
- Kavaleribrigade (D'Allonville)
- 1. divisjon (Canrobert)
- 2. divisjon (Bosquet)
- 3. divisjon (Prins Napoléon)
- 4. divisjon (Élie-Frédéric Forey)
- Den keiserlige russiske armeen (Aleksandr Sergejevitsj Mensjikov)
- 14. divisjon (Gortsjakov)
- 16. divisjon (Kvetinski)
- 17. divisjon (Kirjakov)[1]
Forløp
[rediger | rediger kilde]Etter vanskeligheter med å koordinere det allierte angrepet mellom de øverste befalshaverne Marsjall Arnaud og Lord Raglan klarte Pierre Bosquets franske divisjon å nå platået. Britene skulle foreta et lignende angrep på den høyre fløyen, men det var dårlig koordinert, og man unngikk en katastrofe bare takket være de britiske soldatenes utholdenhet. I mellomtiden klarte franskmennene å få en divisjon til opp på platået, og med det avgjøre slaget.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Denis Judd: The Crimean War, s. 185 f.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- German Werth: DER KRIMKRIEG, Frankfurt/M 1989, ISBN 3-548-34949-8
- Denis Judd: The Crimean War, London 1975
- Kinglake, The Invasion of the Crimea (ni bind), London 1863-87, ISBN 978-1843424970
- Karl Marx – Friedrich Engels – Werke, Berlin 1961, ISBN 3-320-00206-6
- Ian Fletcher & Natalia Ischenko: The Crimean War – A clash of empires, 2004 ISBN 1-86227-238-7
- Baron de César Bazancourt (1856). The Crimean Expedition, to the Capture of Sebastopol 2 vols. Londres.
- Alexander William Kinglake (1863–87). The Invasion of the Crimea, 8 vols. Edimburgo
- Blake, R.L.V Ffrench (1973). The Crimean War. Sphere Books.
- Brighton, Terry (2005). Hell Riders: The Truth about the Charge of the Light Brigade. Penguin Books. ISBN 978-0-14-101831-7
- Fletcher, Ian & Ishchenko, Natalia (2004). The Crimean War: A Clash of Empires. Spellmount Limited. ISBN 1-86227-238-7
- Christopher Hibbert (1963). The Destruction of Lord Raglan: A tragedy of the Crimean War 1854–55. Pelican Books
- Pemberton, W. Baring (1962). Battles of the Crimean War. Pan Books Ltd. ISBN 0-330-02181-8
- Royle, Trevor (2007). Crimea: The Great Crimean War 1854–1856. Abacus. ISBN 978-0-349-11284-8
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Friedrich Engels: Alma, Artikkel for The New American Cyclopædia