Slaget på Jællinge hede
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| Slaget på Jællinge hede | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: De danske kongekrigene | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
| Opprørlederen Erik for store deler av aristokratiet | Kong Nils av Danmark | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Erik | Ukjent | ||||||
| Styrker | |||||||
| Ukjent | Ukjent | ||||||
| Tap | |||||||
| Ukjent | Ukjent | ||||||
Slaget på Jællinge hede var det slag i 1131. Det var det første militære sammenstøtet i de danske kongekrigene om makten i kongedømmet Danmark.
Etter mordet på Knud Lavard ved Haraldstedskov nord for Ringsted 7. januar 1131 var store deler av det danske aristokratiet i opprør over hertugens død, som var forårsaket av hans fetter Magnus kongesønn. Magnus kongesønn hadde følt seg truet av Knud Lavard som hadde fått stor politisk makt som hertug av Slesvig, som den nye herskeren av abodritterne og som vasall av den tyske kongen Lothar.
Knud Lavard var populær hos de danske adelige i Sjælland, som reiste anklager for mord mot kongesønnen og hans medskyldige. De tok til seg Knud Lavards halvbror, Erik, som av de sjællandske og skånske adelige fikk tildelt kongenavn, men Erik nektet å akseptere dette og foretrakk å tvinge fram et oppgjør i forveien. Erik dro over til Jylland med sine krigsfolk og sluttet seg til biskopen Tord i Ribe, som forklarte Erik at en fredelig løsning var underveis så det ville være mulig å unngå krig.
Erik trodde på ribebispen og kalte sine fanebærerne tilbake for å slå leir på Jællinge hede i tro på at tiden for forhandlinger var inne.
Danskekongen var ikke enigiom å slutte forlik eller i å gå med på noe som helst med Erik og opposisjonen i aristokratiet. Etter å ha fått melding om at opprørerne hadde slått leir på Jællinge hede gikk han helt uventet til angrep på leiren.
Etter kortvarige kamper som spredte opprørshæren på vill flukt, var Erik nødt til å vende tilbake til Sjælland og Skåne hvor han ble hyllet som konge.
Bakgrunnen til ribebispens svik var at alle bisper som representerte kirken i Danmark hadde sluttet seg til Nils og hans ekteskapelige sønn Magnus i tillegg til store deler av landets mektigste stormenn, ikke minst i Jylland.
Like etterpå brøt de første stridigheter mellom partene på den jyske halvøya. De blodige stridighetene om kongemakten på Danmark pågikk i mange år framover.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Saxo Grammaticus: Danmarkskrøniken