Slaget om Madagaskar

Slaget om Madagaskar
Konflikt: annen verdenskrig
	; Britiske soldater går i land ved Tamatave i mai 1942
Dato	5. mai – 6. november 1942
Sted	Madagaskar; 12°16'S 49°17'Ø
Resultat	Alliert seier

Slaget om Madagaskar (eller Operation Ironclad) var de alliertes forsøk på å erobre Madagaskar under andre verdenskrig. Øya var da kontrollert av Vichy-regjeringen. Slaget begynte den 5. mai 1942, og kampene varte helt til 6. november.

Bakgrunn

I begynnelsen av 1942 mente allierte ledere at havnene på Madagaskar kunne bli brukt av Japan, en idé den tyske Kriegsmarine også hadde. Etter japansk erobring av Sydøst-Asia, øst for Burma ved slutten av februar 1942, overveide den japanske øverstkommanderende å rykke vestover. Ubåter fra den japanske flåte kunne operere fritt i Det indiske hav. I mars 1942 deltok japanske hangarskip i angrepet i Det indiske hav. Dette raidet drev den britiske Eastern Fleet ut av det nordøstlige Indiahavet, og britene ble tvunget til å flytte sin base ved Kilindini (ved Mombasa) i Kenya.

Flyttingen gjorde at den britiske flåte ble åpen for angrep hvis japanske flåtestyrker brukte fremskutte baser på Madagaskar. De kunne da true allierte handelsruter og forsyningsruter til den britiske Eighth Army, og også Eastern Fleet.

Japanske ubåter hadde lengre rekkevidde enn andre ubåter – mer enn 16 000 km i noen tilfeller. Hvis disse ubåtene kunne bruke baser på Madagaskar, ville de allierte kommunikasjonslinjene bli berørt over et område som strekk seg fra Stillehavet og Australia til Midtøsten og Sydatlantern.

Operation Ironclad

Allierte ledere valgte et amfibisk angrep mot Madagaskar. Planen ble kjent som Operation Ironclad, og de allierte styrker bestod i første omgang av British Army og Royal Navy, ledet av generalmajor Robert Sturges fra 'Royal Marines. Den allierte flåtestyrken bestod av over 50 fartøyer, tatt fra Force H, den britiske Home Fleet, og den britiske Eastern Fleet, ledet av kontreadmiral Edward Neville Syfret. Flåten omfattet HMS «Illustrious», søsterskip HMS «Indomitable» og det aldrende slagskipet HMS «Ramillies» til å dekke landgangen.

Landgangen

Etter flere rekognoseringer av fly fra Sør—Afrikas flyvåpen (SAAF), ble den britiske 5th Infantry Divisions 17th Infantry Brigade og 13th Infantry Brigade, sammen med den britiske 29th Infantry Brigade, og 5. Commando, Royal Marines, satt i land av landgangsfartøyer ved Courrier bukten og Ambararata bukten, like vest for den store havnen Diego Suarez (senere kjent som Antsiranana), på det nordligste punktet på Madagaskar. Et lignede angrep ble utført i øst. Luftstøtte ble hovedsakelig utført av Fairey Albacores, Grumman Martlets og Fairey Swordfish fra Fleet Air Arm, som angrep Vichy-fransk skipsfart. Et lite antall av SAAF's fly hjalp til.

De Vichy-franske forsvarsstyrkene ble ledet av Generalguvernør Armand Léon Annet. Under seg hadde han omkring 8 000 mann, hvor omkring 6 000 var madagaskere. En stor del var senegalesere. Mellom 1 500 og 3 000 Vichy-tropper ble konsentrert omring Diego Suarez. Flåte- og luft-forsvaret var relativt lette, og bestod av åtte kystbatterier, to armerte handelsskip, to sloop, fem ubåter, 17 Morane-Saulnier 406 jagere, og ti Potez 63.

Etter harde kamper, overga Diego Suarez seg 7. mai, mens noen Vichy-styrker trakk seg tilbake mot Ramslies.

Tre japanske ubåter I-10, I-16 og I-20 ankom tre uker senere den 29. mai. Et rekognoseringsfly oppdaget «Ramilies» til ankers i Diego Suarez' havn, men flyene ble sett og «Ramillies» byttet kai. To japanske dvergubåter ble sjøsatt fra I-16 og I-20 og det lykkes en av dem å gå inn i havnen og avfyre to torpedoer mens de var under angrep med synkeminer fra to korvetter. En torpedo skadet «Ramillies» alvorlig, mens den andre senket en oljetanker («British Loyalty», senere sjøsatt igjen). «Ramillies» ble senere reparert i Durban og Plymouth.

Besetningen på en av ubåtene, løytnant Saburo Akieda og underoffiser Masami Takemoto, landet ubåten M-20b ved Nosy Antalikely og gikk inn i landet til sitt oppsamlingssted nær Cape Amber. De ble oppdage, mens fikk mat i en landsby og begge ble drept i kamp mot Royal Marines tre dager senere. Den andre dvergubåten forsvant på havet og liket av en av besetningen ble skyllet i land en dag senere.

Landkampanjen

Kampene fortsatte på lavintensitet i flere måneder. Sommeren 1942 ble to brigader fra den britiske 5th Infantry Division flyttet til India. Den 22. juni ankom den østafrikanske brigadegruppen King's African Rifles Madagaskar. Den sydafrikanske 7th Motorized Brigade og den rhodesiske 27th Infantry Brigade (inklusive styrker fra Østafrika) ble satt i land noen uker etter østafrikanernes ankomst.

Den 10. september utførte 29th Brigade og 22nd Brigade Group en amfibie-landgang i nordvest ved Majunga for å starte en alliert offensiv før regntiden. Framrykningen var langsom for de allierte styrkene, og foruten kamp mot fienden, støtte de de ofte på hindringer på hovedveiene som var satt opp av Vichy-soldater. De allierte styrkene erobret til slutt hovedstaden Tananarive uten mye motstand, og senere byen Ambalavao. Den siste større trefningen var ved Andriamanalina 18. oktober. General Annet overgav seg nær Ilhosy, på den sydlige del av øya 8. november.^[1]

De allierte mistet omkring 500 mann i landgangen ved Diego Suarez, og 30 drepte og 90 sårede i operasjonene etter 10. september.

Referanser

^ Time Magazine, Madagascar Surrenders Arkivert 14. oktober 2010 hos Wayback Machine.

Litteratur

E.D.R. Harrison, "British Subversion in French East Africa, 1941–42: SOE's Todd Mission." English Historical Review, April 1999.

Eksterne lenker

Bill Stone, 1998, "Operation Ironclad: Invasion of Madagascar" Arkivert 14. mai 2011 hos Wayback Machine.
{ exordio.com, ?, "Operación Ironclad" Arkivert 19. juli 2008 hos Wayback Machine.
Outline of Japanese involvement

Autoritetsdata

[1] Time Magazine, Madagascar Surrenders Arkivert 14. oktober 2010 hos Wayback Machine.

[1]