Slaget om Ấp Bắc

Slaget om Ấp Bắc
Konflikt: Vietnamkrigen
	; Ødelagte H-21-helikoptre ved Ap Bac.
Dato	2. januar 1963
Sted	Ấp Bắc-landsbyen, Định Tường provinsen, Sør-Vietnam; 10°26'18"N 106°11'43"Ø
	Stridende parter
FNL;	Sør-Vietnam; USA;
	Kommandanter og ledere
Hai Hoang	Bùi Đình Đạm
	Enheter involvert
NFL/Viet Congs 261. og 514. Bataljon	7. Infanteridivisjon
	Styrker
120-350	1500+
	Tap
18 døde, 39 skadd (antatt å være mye høyere)	83 døde, 100+ sårede ; 3 døde, 8 sårede. 5 helikoptre ødelagt, 9 skadet. ;

Slaget om Ấp Bắc var en trefning utkjempet mellom Sør-Vietnam, støttet av amerikanske militære rådgivere og FNL/Viet Cong. Slaget fant sted 2. januar 1963 i Định Tường-provinsen i Sør-Vietnam. Slaget fikk stor betydning for den senere amerikanske militære opptrappingen i landet, siden trefningen avslørte kommunistenes militære slagkraft og Sør-Vietnams manglende evne til å føre krigen på egen hånd. Journalister var til stede på slagmarken i det umiddelbare etterspillet, og forsterket dermed inntrykket av at krigen var i ferd med å tippe i kommunistenes favør^[1].

Bakgrunn

Siden Genève-akkordene i 1954 hadde Vietnam vært delt langs den 17. breddegrad mellom kommunistiske nord ledet av Hồ Chí Minh, og et vestligstøttet kapitalistisk sør under Ngô Đình Diệm. Under fredsplanen skulle frie valg i 1956 legge grunnlaget for gjenforeningen av landet. Ingen av partene oppholdt avtalen, og nord forsøkte å gjenforene landet med makt. Nord-Vietnam ble støttet av Maos Kina og Sovjetunionen, og hadde lenge utkjempet en geriljakrig i sør. Frykt for tapet av Sør-Vietnam hadde ført til en gradvis økning av amerikansk hjelp. Mot slutten av 1962 var det 2700 amerikanske rådgivere integrert i sørvietnamesiske enheter, og store leveranser av håndvåpen, helikoptre og panservogner hadde også blitt bevilget til Sør-Vietnam^[2]. Den 28. desember 1962 fikk sørvietnamesiske enheter opplysninger om en Viet Cong-enhet som hadde etablert stillinger ved landsbyen Ấp Bắc, og besluttet seg for å angripe. Nordvietnamesiske styrker visste om angrepet, takket være stjålne amerikanske militærradioer. De besluttet seg for å sette et bakhold.

Slaget

Klokken 7 om morgenen ankom ti H-21 "flyvende bananer" med 1. bataljon i Sør-Vietnams 11. infanteriregiment en risåker ca. 300 meter fra Ấp Bắc. Åkeren var dekket av tåke, og enhetene bevegde seg til fots i kolonner mot landsbyen. Da sørvietnameserne var 30 meter fra åkerkanten åpnet Viet Cong sitt bakholdsangrep. 1. bataljons kommadør ble umiddelbart drept, og mange av hans medsoldater ble meiet ned i den åpne åkeren. Resten av enheten søkte dekning. Helikoptrene, fløyet av amerikanske piloter, fraktet forsterkninger inn for å hjelpe. Stadig flere kompanier ble satt inn i det dødelige kuleregnet. Viet Cong skjøt mot helikopterne med granater og bombekastere, og ødela fem mens de landet og tok av. Sørvietnameserne fikk utover ettermiddagen artilleristøtte og luftstøtte fra amerikanske enheter som beskjøt de nordvietnamesiske stillingene, med minimal effekt. Til slutt ble M113-panservogner satt inn i slaget for å redde de sørvietnamesiske enhetene. Tidligere fikk disse kjøretøyene Viet Cong til å flykte, men denne gangen ble vognene og deres utsatte maskingeværmannskap beskutt. Noen av slagets tyngste tap ble lidd av panservongsmannskapene. Etter hvert som kvelden nærmet seg, satte Sør-Vietnam til slutt inn sin elitestyrke av 300 fallskjermjegere for å avskjære nordvietnamesernes tilbaketrekning mot øst. Da transportflyene nærmet seg Ấp Bắc, ble de beskutt og pilotene endret flygeretning. Mannskapene kompanserte ikke for denne endringen da de hoppet ut av flyene, og landet dermed foran kommunistenes stillinger, i stedet for bak. Mange av soldatenes fallskjermer satt seg fast i trærne. Dermed ble også denne enheten utsatt for store tap. På tross av all motgangen, var det like før Viet Congs stillinger falt. Nordvietnameserne trakk seg derfor tilbake mot øst da natten falt på kvelden 2. januar, uten å bli forhindret eller beskutt.

Resultat

Militært sett var slaget ved Ấp Bắc ubetydelig. Sørvietnameserne hadde inntatt landsbyen, tross store tap. Allikevel skulle slaget få store ettervirkninger. For det første viste det at Sør-Vietnam ikke hadde evne til å vinne krigen mot nord på egen hånd. Deres beste enheter hadde lidd store tap og gjort en rekke taktiske feil, og fienden hadde sluppet unna inntakt. For det andre viste slaget at amerikanske bevilgninger til landet ikke var tilstrekkelig. Til tross for hjelp både fra helikoptre og panservogner hadde fiendens stillinger holdt. De vestlige journalistene til stede karakteriserte slaget som et nederlag. Det ble klart for amerikansk ledelse at dersom ikke større bevilgninger ble gitt til Sør-Vietnam, ville de tape krigen. Et år senere ville president Lyndon B. Johnson iverksette amerikanske luftangrep og blokkade, og mindre enn to år senere ville amerikanske kampstyrker bli landsatt i Sør-Vietnam.

Referanser

^ 1971-, Moyar, Mark, (2006). Triumph forsaken : the Vietnam war, 1954-1965. Cambridge: Cambridge University Press. s. 205. ISBN 9780521869119. OCLC 64770964.
^ 1971-, Moyar, Mark, (2006). Triumph forsaken : the Vietnam war, 1954-1965. Cambridge: Cambridge University Press. s. 144. ISBN 9780521869119. OCLC 64770964.

[1] 1971-, Moyar, Mark, (2006). Triumph forsaken : the Vietnam war, 1954-1965. Cambridge: Cambridge University Press. s. 205. ISBN 9780521869119. OCLC 64770964.

[2] 1971-, Moyar, Mark, (2006). Triumph forsaken : the Vietnam war, 1954-1965. Cambridge: Cambridge University Press. s. 144. ISBN 9780521869119. OCLC 64770964.

[1]

[2]