Skorpa fangeleir i Troms
Skorpa fangeleir i Troms ble opprettet på øya Skorpa i 1940 av 6. divisjon for å holde tyske krigsfanger innesperret etter det tyske angrepet på Norge. Skorpa var den viktigste fangeleiren i Nord-Norge og hadde i begynnelsen av mai ca. 400 fanger fra de tre våpengrenene Luftwaffe, Kriegsmarine og Heer, i tillegg til noen sivile tyske sjømenn. 40 av disse var piloter fra Luftwaffe.[1] Da leiren ble nedlagt etter den norske kapitulasjon var antall fanger ca. 500.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Det ble tatt mange tyske krigsfanger etter krigsutbruddet og det tyske felttoget i Norge. Mange ble satt fri etter hvert som tyske tropper erobret nye områder,[2]. Men i Nord-Norge var forholdene annerledes. I Narvik kom tyske tropper på defensiven i forhold til de allierte. Fangene ble transportert bak de allierte frontene, utenfor Wehrmachts rekkevidde. Først ble fangene internert ulike steder i regionen; det ble så vedtatt å opprette en sentral fangeleir på den lille avsidesliggende øya Skorpa i Kvænangen i Troms fylke.[3][4] En måtte i båt for å komme hit. [5] De nærmeste norske styrker, utenom vaktmannskapene, lå 10 - 12 timer unna.[6]
Byggeprosessen
[rediger | rediger kilde]Da de første fangene kom til Skorpa ble de innlosjert i 16-mannstelt. I mai ble arbeidet med å bygge trebrakker satt i gang. Fangene utførte arbeidet, ledet av norske sivile håndverkere. Omkring 100 fanger deltok i byggearbeidet. Brakkene var tenkt som nødvendig losji for fangene den kommende vinteren.[3]
Vaktstyrken
[rediger | rediger kilde]Fangene ble voktet av 80 norske soldater. 45 av dem tilhørte Varanger bataljon. De andre 35 var soldater som hadde flyktet da Sør-Norge overga seg til okkupasjonsmakten; de hadde funnet veien til Nord-Norge gjennom det nøytrale Sverige.[7] Vaktstyrken ble mot slutten av mai overtatt av et kompani av Landvernsbataljonen av Infanteriregiment 5 Østoppland, under kommando av kaptein Rei Sandberg. Kompaniet bestod av en tropp med soldater fra Varangerbataljonen, og med en tropp soldater opprinnelig fra IR5, som hadde trukket over svenskegrensen den 3. mai, etter kapitulasjonen i Sør-Norge. Etter mye om og, men kom de 35 soldatene igjennom Sverige og Finland igjen inn i Norge, over Svanvik syd for Kirkenes, hvor de ble innrullert i 6. Divisjon.[8]
Kaptein Rei Sandberg overtok kommandoen i leiren etter en episode.[9] Vaktsjefene var fenrik Jan Güttler, en svensk finnlandsfrivillig som senere tok norsk statsborgerskap og falt i Normandie, og fenrik Stadskleiv, tidligere lensmann.
Fangene
[rediger | rediger kilde]
Alle tyskere som ble tatt til fange i Nord-Norge skulle samles på Skorpa, som var hovedfangeleiren i regionen. Krigsfangene var av mange kategorier; militært personell fra Wehrmacht, fra marinen Kriegsmarine og flyvåpenet Luftwaffe. I tillegg var det sivile fanger fra tyske trålere og fra handelsskip som var forlist eller erobret ved kysten av Nord-Norge.[3] Om lag 550 tyskere satt fengslet på Skorpa.[10][11] Mangelen på interneringsmuligheter for sivile tyskere gjorde det nødvendig å plassere sivile i samme leir som de militære.[12]
Senioren blant de tyske fangene var fregattkaptein Alfred Schulze-Hinrichs, som ble tatt til fange etterat hans fartøy, jageren Erich Koellner, sank 13. april under slaget om Narvik. Sammen med 154 andre fanger ble han først sendt til en interneringsleir på Vardøhus festning i Finnmark på DS Nova. 13.mai ble de 155 tyskerne flyttet til Skorpa, også denne gang foregikk transporten med Nova. På turen ble 25 nye fanger plukket opp i Hammerfest. Fangetransporten til Skorpa ble ekskortert av patruljebåten Ingrid, en beslaglagt tysk tråler.[13] Helt til juni kom det stadig flere tyske fanger til Skorpa; tyskerne hadde kapitulert på Narvik-avsnittet; nedskutte flygere og fanger tatt av gjenværende norske tropper på Helgelandskysten ble smuglet forbi tyske linjer til Skorpa.[14][15]
Åtte tyske flymannskapet ble tatt til fange da to tyske Heinkel He 115s måtte nødlande på Ørnes og i Brønnøysund etter å ha sluppet opp for drivstoff. Mannskapene, med Leutnant zur See Joachim Vogler and Oberleutnant zur See Bärner i spissen ble tatt til fange av lokale norske militære styrker. Flyene ble overtatt av Marinens flygevåpen.[16]
Hendelser i leiren
[rediger | rediger kilde]To fanger døde i leiren. En sivil sjømann ble drept av et varselskudd da det var uro. Oberleutnant Hans Hattenbach ble skutt 6.juni da han nærmet seg leirens gjerde. Han stoppet ikke på ordre fra vaktsoldaten, en frivillig finsk soldat. Hattenbach ble begravet med full militær honnør.[16][17][18]
Forholdene var rolige, men kommandanten beskrev de tyske flyverne som spesielt oppsetsige, og en av disse ble skutt av en norsk vaktmann da han nektet å lystre ordren om portforbud. Skuddet falt etter varselskudd, og traff flyveren rett i hjertet. Flyveren døde momentant.[19]
Den 5. juni fikk kommandanten beskjed om at alle flyverne skulle skipes til Harstad, hvor engelskmennene hadde sitt hovedkvarter, for avhør hos disse. Engelskmennene hadde for lengst begynt planleggingen av sin egen tilbaketrekning fra Norge, og avhøret var kun en avledning for å sikre at ikke flyverne slapp fri til å kjempe på tysk side igjen, etter en uunngåelig norsk kapitulasjon. Flyverne var ikke en gang innom Harstad. De ble sendt rett til omskipning i Tromsø, hvor de ble seilt mot England. Under overfarten ble det engelske skipet angrepet av tyske fly, og alle flyverne druknet, sunket av sine egne.[20]
Kaptein Sandberg ble etter den norske kapitulasjonen av tysk okkupasjonsmakt anklaget for overføringen av flyverne til engelske styrker og flyveren som ble skutt. Sandberg ble tatt til fange av Gestapo i Trondhjem og fengslet på Vollan Tukthus. Tidligere fanger fra leiren hadde sammen med Gestapo satt igang ettersøkning av kapteinen og fenrik Güttler, som de ønsket hevn over. Men Güttler var tilbake i Sverige og kaptein Sandberg ble løslatt i august.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Rei Sandberg 1940, Vi ville slåss, s144
- ^ Bjørn Jervaas. «The Fallschirmjäger Battle at Dombaas». Norway during world war 2. Besøkt 22. januar 2009.
- ^ a b c Sandberg 1945: 144
- ^ Steen 1958: 250
- ^ Fjørtoft 1991: 344
- ^ Fjørtoft 1990: 423
- ^ Sandberg 1945: 136–140
- ^ Rei Sandberg 1940, Vi ville slåss, s133
- ^ Fjørtoft 1990: 422
- ^ Fjørtoft 1991: 15
- ^ Sandberg 1945: 138
- ^ Sandberg 1945: 152–153
- ^ Steen 1958: 250–251
- ^ Skogheim 1990: 35–43
- ^ Steen 1947: 409
- ^ a b Hafsten 1991: 69
- ^ Sandberg 1945: 151, 162–164
- ^ Fjørtoft 1990: 463–464
- ^ Rei Sandberg 1940, Vi ville slåss, s162
- ^ Rei Sandberg 1940, Vi ville slåss, s161
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Dahm, Volker (2008). Stein Ugelvik Larsen, red. Meldungen aus Norwegen 1940–1945: die geheimen Lageberichte des Befehlshabers der Sicherheitspolizei und des SD in Norwegen, Part 1 (på tysk). Oldenbourg Wissenschaftsverlag. ISBN 3-486-55891-9.
- Fjørtoft, Kjell (1991). På feil side – Den andre krigen (på norsk). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. ISBN 82-05-20231-1.
- Fjørtoft, Kjell (1990). Ulvetiden (på norsk). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. ISBN 82-05-18437-2.
- Friberg, Leif A. (1991). De grå skipene og de gule bussene (på norsk). Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap. ISBN 82-992395-0-8.
- Hafsten, Bjørn (1991). Flyalarm – luftkrigen over Norge 1939–1945 (på norsk) (1st utg.). Oslo: Sem og Stenersen AS. ISBN 82-7046-058-3.
- Lindmann, Knut (1999). Motstandskamp og dagligliv i Mossedistriktet 1940–1945 (på norsk). Moss: Hjemmefrontens venner. ISBN 82-995112-0-8.
- Sandberg, Rei (1945). Vi ville slåss (på norsk). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
- Skogheim, Dag (1990). Fiender og mennesker: krig over Sør-Helgeland (på norsk). Brønnøyund: Brønnøysund bokhandel. ISBN 82-90963-00-9.
- Steen, E. A. (1958). Norges sjøkrig 1940–45: Sjøforsvarets kamper og virke i Nord-Norge i 1940 (på norsk). 4. Gyldendal Norsk Forlag.
- Steen, Sverre (ed.) (1947). Norges krig (på norsk). 1. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. ISBN 82-90963-00-9.