Skorp
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
 | Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. (2020-12) |
 | Blindveiside: Denne artikkelen er en blindveiside. For å knytte den til en sammenheng og gjøre det mulig å manøvrere enkelt gjennom Wikipedia trenger den lenker til aktuelle artikler.
(Liste over blindveisider). |
 |
Skorp (søvn, puss, sov) er en samling av ”avfallstoffer” fra tårefilmen og samler seg i øyekroken i løpet av natten. Hvis man får mye skorp kan det skyldes øyebetennelse eller øyekatarr. Øyet prøver derfor å ”rydde opp” i øyebetennelsen og det gjøres ved at hvite blodceller og tårevæskeproduksjonen øker for å ”spise opp” bakteriene, og det skaper mye skrop i øyekroken. Man kan også ha mer skorp i øynene når man har døgnlinser (linser man kan sove med) enn når man ikke har det. Så lenge tårefilmen blir forstyrret fra sin vanlige form.
Øyevæsken som skaper skorpen består av 3 lag;
1. Vannlag som produseres i tårekjertelen
2. Slimlag som produseres av kjertler på innsiden av øyelokket
3. Oljelag som produseres av kjertler på våtkanten like ved øyevippene.
Oljelaget er viktig for at tårefilmen ikke skal fordampe. Slimlaget er der for at tårefilmen skal gli fint over øyet. I tårefilmen er det en rekke proteiner, som f.eks albumin, globulin og lysozym. De har blant annet en bakteriedrepende effekt og "rydder" opp i partikler, støv og mikroorganismer som ikke skal være der. I løpet av en dag samler det seg mye i tårefilmen: støv, pollen, ulike celler fra øyet, proteiner osv. Disse blir ved blunk samlet og dyttet mot øyekroken ved nesa og kommer ut som slimklumper om dagen, men om natten størkner det i øyekroken og ser ut som skorp.