Skonseng
| Skonseng | |||
|---|---|---|---|
_2013.jpg) | |||
| Land |  Norge | ||
| Høyde o.h. | 49 meter | ||
 Skonseng 66°21′N 14°21′Ø | |||
Skonseng (umesamisk: Skågaseänttja[1]) er ei bygd og poststed (8615) i Rana kommune i Nordland, ca. 10 km nord for Mo, på østsiden av Ranelva. Skonseng stasjon på Nordlandsbanen ble åpnet i 1942. En bru over Ranelva forbinder Skonseng med Røssvoll.
Skonseng har egen barneskole og en kraftstasjon (Reinforsen kraftverk). Stedet har også et ungdomslag med flere idrettsanlegg tilknyttet ski, skiskyting, sandvolleyball, fotball og ungdomshus.
Navnet
[rediger | rediger kilde]Språkforskeren Just Qvigstad noterte det samiske navnet med grov lydskrift: skōgas-ęnča.[2]
Historie
[rediger | rediger kilde]Under 2. verdenskrig bygde tyskerne fangeleirer på ulike plasser på/ved Skonseng, såkalte «russeleirer» (av at det for det meste var russiske og polske krigsfanger i leirene). Spor etter en av disse leirene kan leses ut ifra lokale stedsnavn som f.eks «Russeheia». Motstandsbevegelsen hadde fra 1943 utplassert en hemmelig agent i området Skonseng - Sagheia - Sætermoen. Navnet Skonseng kommer opprinnelig fra en av de største gårdene i området rundt 1800-tallet.
I eldre tider var landstedet Skonseng et knutepunkt i regionen og åsted for handel med varer fra landsbygda. Årsaken var at de tre dalførene Dunderlandsdal, Rødvassdal og Plurdal møtes på Skonseng. I tillegg muliggjorde Langvatnet og den stilleflytende Ranelva en egnet transportåre. Stedet hadde bostatt både lensmann og prest, og et kulturminne knyttet til dette er "lensmannssteinen".
Folketall
[rediger | rediger kilde]Statistisk sentralbyrå (SSB) oppgir følgende folketall for Skonseng:
| År | Folketall |
|---|---|
| 1998 | 1 173 |
| 2000 | 1 149 |
| 2001 | 1 143 |
| 2002 | 1 134 |
| 2003 | 1 134 |
| 2004 | 1 111 |
| 2005 | 1 116 |
| 2006 | 1 113 |
| 2007 | 1 102 |
| 2008 | 1 112 |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Streitberg, Wilhelm (1. januar 1896). «Qvigstad, Nordische Lehnwörter im Lappischen». Indogermanische Forschungen. s1. 6: 92–94. ISSN 1613-0405. doi:10.1515/if-1896-0132. Besøkt 2. mai 2022.
- ^ Qvigstad, Just (1893). Nordische Lehnwörter im Lappischen. s. 298.