Skogsbrødrene
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/29/Estonian_forest_brothers_relaxing_and_cleaning_their_guns_after_a_shooting_exercise_in_Veskiaru%2C_J%C3%A4rva_County%2C_Estonia%2C_1953._%2847953893422%29.jpg/250px-Estonian_forest_brothers_relaxing_and_cleaning_their_guns_after_a_shooting_exercise_in_Veskiaru%2C_J%C3%A4rva_County%2C_Estonia%2C_1953._%2847953893422%29.jpg)
Skogsbrødrene var en motstandsbevegelse mot Sovjetunionens okkupasjon av de baltiske landene.
Mange av partisanene hadde tjenestegjort i Estland, Latvia og Litauens væpnede styrker før okkupasjonen. Partisanene drev sabotasje og geriljakrigføring mot sovjetarméen og etterretningstjenestene fra sine skjulesteder i skogene. De likviderte også tusenvis av sovjetstatens baltiske kollaboratører.[1][2][3][4][5]
Skogsbrødrene mottok i begynnelsen støtte fra amerikansk, britisk og svensk etterretning, men kontakten ble brutt etter at KGB fikk fatt i informasjon og brukte den til å rulle opp spionnettverk og infiltrere motstandsgrupper. Skogbrødrene håpet at vestmaktene ville ta opp en væpnet kamp mot Sovjetunionen og frigjøre de baltiske landene. I stedet ble det en kald krig og stor forbitrelse blant skogsbrødrene (se vestmaktenes svik).[1][6][7]
Sovjetunionens massedeportasjoner av baltere, spesielt bønder som motsatte seg tvangskollektivisering, svekket skogsbrødrene, som lente seg på støtten fra landsbygdbefolkningen. De fleste av motstandsgruppene ble slått ned eller overgav seg i løpet av 1950-årene, men enkelte levde i skjul i flere tiår.
De baltiske landene gjenvant til slutt sin frihet på fredelig vis under den syngende revolusjonen. I Latvia kom den siste av skogsbrødrene ut fra skjul i 1995, 70 år gammel, da de siste russiske troppene hadde forlatt landet.[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Seim, Jardar (1994). «Dobbelt undertrykkelse i Baltikum». Øst-Europas historie. Oslo: Aschehoug. s. 374. ISBN 82-03-17169-9.
- ^ Godal, Ingvald (1993). Jeg vil dø vakker. Sviket mot Baltikum. Baltere i frihetskamp. Oslo: Leseselskapet. s. 35–38. ISBN 82-7443-0239.
- ^ Anušauskas, Arvydas (red.) (1999). The Anti-Soviet Resistance in the Baltic States (engelsk). Utgitt av Litauens forskningssenter for folkemord og motstand. Vilnius: Duka. ISBN 978-9986-647-10-2.
- ^ Laar, Mart (1992). War in the Woods: Estonia’s Struggle for Survival, 1944–1956 (engelsk). Oversatt av Tiina Ets. Washington, D.C.: The Compass Press. ISBN 978-0-929590-09-7.
- ^ Siersbæk, Poul og Busch, Niels-Peter Granzow (21. januar 2023). «Balterne gikk i krig for friheten: Partisaner bak jernteppet». Historie. Besøkt 14. august 2023. (Abonnement påkrevet)
- ^ Laar, Mart (1992). War in the Woods: Estonia’s Struggle for Survival, 1944–1956 (engelsk). Oversatt av Tiina Ets. Washington, D.C.: The Compass Press. s. 207–220. ISBN 978-0-929590-09-7.
- ^ Hermann, Rudolf (3. august 2017). «Die Nato sticht in ein historisches Wespennest». Neue Zürcher Zeitung (tysk). Besøkt 18. mai 2022.
- ^ Ķibilds, Mārtiņš (28. februar 2019). «The heroism, banditry and naivete of the Forest Brothers» (engelsk). LSM (Latvias allmennkringkastning). Besøkt 16. mai 2022.