Sjeik

Kurdiske sjeiker (1895)

Det klassiske bildet av en sjeik: Sjeik Sattam de Haddadin av Palmyra, malt av Aleksandr Jakovlev.

Sjeik (arabisk: شيخ, šayḫ; flertall: شيوخ; šuyūḫ; også transkribert shaykh, sheik, shaik, shayk, shaikh, cheikh, og shekh) er en arabisk ærestittel. Det kvinnelige tilsvarende er shayka. Stater der øverste leder bærer tittelen «sjeik» kalles et sjeikdømme.

Ærestittelen «sjeik» betegner ofte en stammeleder, som har arvet tittelen fra sin far, eller overhodet av en storfamilie. Æresbetegnelsen «sjeik» gis til kongelige gutter fra fødselen av; det kvinnelige tilsvarende er shaykha.

«Sjeik» brukes også ofte som en tittel for fremtredende islamske ledere eller geistlige, forkortet «sk.» (hovedsakelig i bruk i sørasiatiske stater).^{[trenger referanse]} Tittelen gis ofte også til rettslærde, de som har studert Koranen, eller bønnledere og prester i moskeer.

Sufistledere kan også bære tittelen shaykh; shaykha bæres av kvinnelige åndelige ledere innen sufi-ordener, eller av kvinner som er i stammelederens nærmeste familie.

Etymologi og betydning

Sjeik kommer av arabisk shayk, som bokstavelig talt betyr «gammel mann». Ordet er knyttet til alder og aldring: ش – ي – خ,Shin-yā'-Kha '. Begrepet betyr bokstavelig talt en mann av alderdom, og det er brukt i den forstand i Koranen. Senere kom det til å bli en tittel som betyr leder, eldre, eller edel, spesielt på Den arabiske halvøy. På grunn av den kulturelle betydningen fra arabisk sivilisasjon, og særlig gjennom spredning av islam, har ordet bredt seg som et religiøst begrep i mange andre deler av verden – spesielt i muslimske kulturer i Afrika og Asia.^{[trenger referanse]}