Siviltjeneste i Norge

Siviltjeneste i Norge var en ikke-militær tjeneste for militærnektere. Tjenesten ble avskaffet i 2012. Personer som hadde slik tjeneste ble kalt sivile tjenestepliktige, etter 1998 sivile vernepliktige. Tjenesten var lenge på 18 måneder, ble så 16 måneder fram til 1997, deretter regulert ned til 12 måneder, den samme tjenestetid som for vernepliktige i Forsvaret.

Sivilarbeidere ble vanligvis satt inn i omsorgsyrker, særlig i barnehager og sykehjem. Mange arbeidet også i ideelle organisasjoner; denne andelen gikk noe ned i senere år. Organisasjonen betalte da deler av deres lønn, men betraktelig mindre enn for en vanlig ansatt.

Tidligere ble totalnektere offisielt klassifisert som sivilarbeidere som utførte tjeneste i en åpen anstalt; dette ble endret på grunn av internasjonalt press, ettersom de i realiteten var fengslet i opptil 16 måneder uten dom.

Opphør av siviltjenesten i Norge

Den 1. juli 2011 signaliserte Jens Stoltenbergs andre regjering at den ønsket å avvikle den sivile verneplikten. Et lovforslag ble sendt ut på høring samme måned med høringsfrist 9. september 2011. Samtidig stanset innkalling av nye mannskaper. Stortinget behandlet saken 7. februar 2012 og vedtok å avvikle ordningen. En endringslov av 20. april 2012 trådte i kraft 1. juni 2012 iflg. resolusjon 25. mai 2012 nr. 462.

Grunnlag for fritak fra militærtjeneste i Norge

Vernepliktige i Norge som av alvorlige overbevisningsgrunner ikke kunne gjøre militærtjeneste av noen art, kunne etter søknad fritas for militærtjeneste og overføres til sivil verneplikt. Dette var regulert i Militærnekterloven fra 1965, § 1. Tidligere måtte man inn til politiavhør for å grunngi sin overbevisning om ikke å delta i militæret, men i 2000 ble det innført et system med egenerklæring da den tidligere ordningen ble sett på som både ressurskrevende og vilkårlig. I praksis betyr dette at enhver vernepliktig som skrev under på et fastlagt skjema fra Justisdepartementet fikk innvilget sin søknad om siviltjeneste. Eneste unntak fra denne praksisen var vernepliktige som tidligere var straffedømt for vold, disse fikk som regel sin søknad avslått.

Tjenestens innhold

Sivilarbeidere kunne tjenestegjøre i omsorgsarbeid, ideelle organisasjoner m.m. Mange avtjente sin tjeneste hos organisasjoner, skoler og lignende som selv hadde søkt om godkjenning for mottak av sivilarbeidere. Siviltjenesten hadde også egne samarbeidsprosjekter, for eksempel VOKT-prosjektet, en kameratstøtteordning ved ungdomsskoler. I tillegg utførte enkelte sin tjeneste i Dillingøy leir og Hustad leir, for eksempel kjøkkentjeneste.

Asbjørn Herteigs utgravninger av Bryggen i Bergen ble muliggjort ved sivilarbeideres innsats i sommerhalvåret. Arbeidet var definert som «oppdrag», noe som innebar at sivilarbeideren hadde sitt ansettelsesforhold hos Siviltjenesten, og ikke hos den aktuelle organisasjon.

Administrasjon

Det var Siviltjenesten i Norge (tidligere kalt Siviltjenesteadministrasjonen), underlagt Justisdepartementet, som hadde ansvaret for landets sivilarbeidere. Virksomheten ble drevet fra Dillingøy i Sperrebotn (nær Moss), og alle sivilarbeidere var innom denne leiren før de startet på selve tjenesten. Tidligere hadde man også Hustad leir, men denne ble nedlagt i 2004. Her ble også Forskolen for sivile tjenestepliktige drevet fra 1984–2002. Balder magasin for militærnektere, som før 1992 het Militærnekteren, var bladet om siviltjeneste.

Statistikk

3.008 søkte om siviltjeneste i 1998. 493 tok siviltjeneste i 2009.^{[trenger referanse]}

Eksterne lenker

• SVTU, sivilarbeidernes tillitsmannsutvalg