Simrishamn
Simrishamn | |||
---|---|---|---|
Land | Sverige | ||
Areal | 486 hektar[1] | ||
Befolkning | 6 844[1] (2020) | ||
Bef.tetthet | 14,08 innb./hektar | ||
Nettside | www | ||
Simrishamn 55°33′03″N 14°20′52″Ø | |||
Simrishamn (tidligere dansk: Simmershavn, tidligere også Cimbers Havn) er en svensk by i Skåne län i landskapet Skåne. Den er administrasjonssenter for Simrishamn kommune. I 2010 hadde tettstedet 6 527 innbyggere.[2]
Historie
[rediger | rediger kilde]Sigurd Jorsalfare skal ifølge Heimskringla ha kommet seilende til «Svimraros» (Simris) i år 1123 og herfra ha gjort utfall mot Tommerup.
Før byen ble kjøpstad var det et lite fiskeleie på stedet, som var havn for den nærliggende kjøpstad Tommerup, hvor den danske kongen hadde et myntverk. Simmershavn fikk kjøpstadsprivilegier og en ny kirke, Sankt Nicolai i begynnelsen av 1300-tallet. Byen hadde sin blomstringstid under Christian 4., men ble i 1655 kraftig rammet av pest. Byen var en viktig del i handelen med det nærliggende Bornholm.
I 1657 beæret kong Frederik III byen med sitt besøk, og året etter gikk Simrishamn over til Sverige. Den svenske arméen hogg ned den omkringliggende bøkeskogen, for å unngå at motstandsmenn og snapphaner kunne gjemme seg i den. Beboerne sørget over tapet av skogen, og over at svinene ikke lenger kunne finne føde i den. Det ble innført toll og restriksjoner på handelen med Danmark og Bornholm, hvilket medvirket til at byen gikk i dvale i en lengre periode.
I dag er Simrishamn et yndet turistmål på Østerlen.
-
Stora Rådmansgatan
-
Småbåtshavnen i Simrishamn
-
Havnen i Simrishamn
-
Simrishamns jernbanestasjon
-
Rådhuset i Simrishamn ved tidlig 1900-tall
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b (på sv) Statistiska tätorter 2020, befolkning, landareal, befolkningstäthet per tätort, Statistiska centralbyrån, 24. november 2021, Wikidata Q112914414, https://www.scb.se/hitta-statistik/statistik-efter-amne/miljo/markanvandning/tatorter/pong/tabell-och-diagram/statistiska-tatorter-2020-befolkning-landareal-befolkningstathet-per-tatort/
- ^ «Sveriges tätorter 2010» (PDF). Statistiska centralbyrån. Arkivert fra originalen (PDF) 16. juni 2011. Besøkt 26. mars 2016.