Silvestro Mazzolini
| Silvestro Mazzolini | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1456[1][2] Priero | ||
| Død | 1523[3][1][2] Roma | ||
| Beskjeftigelse | Teolog | ||
Silvestro Mazzolini (eller Silvestro Mazzolini da Prierio, også kalt Prierias, (født 1456 i Priero i Piemonte i Italia, død tidlig 1523 i Roma) var en katolsk prest og kontroversteolog.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Prierias (navnet er avledet av fødebyen Priero) trådte inn i dominikanerklosteret i Genova i 1471 og fikk sin teologiske grunnutdannlse og presteordinasjon der. Mellom 1491 og 1501 virket han som professor i dialektikk i Bologna og som professor i metafysikk i Padova. I 1508 ble han valgt til generalvikar for dominikanernes lombardiske ordensprovins for en toårsperiode. Fra sin tid som prior i Bologna (1510-1514) var han medlem av inkvisisjonstribunalet for Brescia og Milano. I 1514 ble Prierias professor i thomistisk filosofi i Roma, og allerede året etter utnevnte pave Leo X ham til pavelig hoffteolog og boksensor for byen Roma.
I mars 1518, da den romerske kurie innledet forundersøkelse mot Martin Luther, ble Prierias (som så langt kun hadde forfattet lærde kompendier om thomistisk filosofi, som Summa silvestrina, prekensamlinger og en forklaring av messen) gjort til undersøkelselskommisjonens leder, og fikk i oppdrag å avfatte en teologisk vurdering av Martin Luthers 95 teser mot avlatshandelen.
Resultatet ble et skrift ved tittelen Dialogus, og ble basis for den romerske kuries stort sett enveiskontakt med Luther. Luthers avfeiende tilsvar til Dialogus kom i august. Det foranlediget et nytt skriv fra Prierias, Replica (november 1518), holdt i en forsonlig tone. Dette ble bare møtt av spott fra Luthers side. I 1519 fremla Prierias et ytterligere og mer omfattende skriv, Errata et argumenta, om pavens myndighet og avlaten. Men dette skrivet verdiget ikke Luther noe svar.[trenger referanse]
Fra 1520 befattet ikke lenger Prierias seg med kontroversen med Luther.
Prierias var nok ikke blant de mest lysende teologer i sin samtid, men Luthers spottende karakteristikk av ham som en amatør (Feld- und Wiesensophist) var heller ikke treffende.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]Prierias viktigste skrifter var:
- Rosa aurea (Bologna, 1510) refleksjoner over årets evangelielesninger,
- In theoricas planetarum (Venezia, 1513),
- Summa Summarum, quæ Sylvestrina dicitur, også kalt Summa silvestrina (Roma, 1516), kom i 40 opplag, et alfabetisk teologisk oppslagsverk,
- De juridica et irrefragabili veritate Romanæ Ecclesiæ Romanique Pontificis (Roma, 1520),
- Epitoma responsionis ad Lutherum (Perugia, 1519),
- Errata et argumenta M. Lutheri (Roma, 1520).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Biblioteca Virtual Miguel de Cervantes, oppført som Silvestro (O.P.) Prierias, BVMC person ID 23698, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b LIBRIS, oppført som Silvestro Mozolini, SELIBR 210831, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Post-Reformation Digital Library, oppført som Sylvester Mazzolini, PRDL ID 820, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]