Silmarillion
 | Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. |
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Silmarillion, originalt The Silmarillion, er en publisert samling av flere av J.R.R. Tolkiens verker satt i hans Ringenes Herre univers, og ble redigert og publisert av hans sønn Christopher Tolkien etter hans død, med assistanse fra fantasy-forfatter Guy Gavriel Kay.
Boken inneholder et stort antall forskjellige myter og historier skrevet av Tolkien i løpet av hans liv, og innebefatter alt fra skapelsesberetningen for denne verdenen ned til hendelsene som i det Tredje Tideverv
Boken er ansett som en komplisert og uortodoks, men meget unikt og rikt bidrag til Fantasy sjangeren. Bokens form har ofte blitt sammenlignet med Bibelen, i den forstand at den inneholder en skapelsesberetning og mer eller mindre sentrale historier.
Silmarillion er det primære kildegrunnlaget for verdens skapelse, antikkens historie og det Første tideverv, samt Numenors Fall.
Navnet Silmarillion er oppkalt etter de tre Silmarillene, som er det sentrale elementet i mye av bokens handling.
Aerandir er en litterær figur i Silmarillion som var med Eärendil til å reise til Valinor.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Silmarillion er et mytologisk verk om Tolkiens verden. Handlingen utspiller seg før historiene som foregår i Hobbiten og Ringenes Herre. Silmarillion består av flere deler;
- en skapelsesdel, Ainulindalë,
- en redegjørelse om valaene (gudene), Valaquenta,
- en redegjørelse om silmarillene, Quenta Silmarillion,
- en redegjørelse om Númenors vekst og fall, Akallabêth.
- en redegjørelse om Maktens Ringer og Tredje Tideverv.
I Ainulindalë (ainuenes kvad) presenteres Ilúvatar (Eru), som er den skapende guden. Fra ingenting skaper han ainuene, en slags åndevesener som minner om den jødisk/kristne tradisjonens engler, hvorav noen senere blir kjent som valaene, de mektigste blant dem, og maiaene, deres tjenere og hjelpere. Arda (verden) skapes som en manifestasjon av ainuenes sang.
I Valaquenta beskrives valaene og maiaene, og det fortelles om det innledende arbeidet de utførte i Arda.
I Quenta Silmarillion fortelles det om silmarillene, tre edelstener skapt av alven Fëanor, som forårsaker sorg og vemod – men også heltemot og store dåder.
I Akallabêth fortelles det om menneskene på Númenor, en øy som oppstår i andre tideverv, og hvordan den øya går under og synker i havet.
Historiene spenner over seks tidsaldre (tiden før Arda, Ardas mørke, Arda i lyset fra lampene, Trærnes tidsalder, og første og andre tideverv under solen).
Utgivelse
[rediger | rediger kilde]Arbeidet strekker seg fra 1917 til siste foreløpig utgivelse i 2004. Det første utkastet til Silmarillion strekker seg tilbake til 1925 da Tolkien skrev Utkast til en mytologi (Sketch of the Mythology), men figurer, tema og enkelte fortellinger ble utviklet så tidlig som i 1917 da Tolkien var stasjonert som engelsk offiser i Frankrike under den første verdenskrig og lå på et militært feltsykehus med feber. Da Tolkien døde i 1973 etterlot han en enorm mengde manuskripter, ofte med flere motstridende versjoner av samme fortelling.
Det ble sønnen Christopher Tolkien som redigerte og ga ut dette materialet i bokform. I oktober 1996 ga Christopher Tolkien illustrasjonsoppdraget til Ted Nasmith for å skape en utgave i farger som den første illustrerte utgaven av Silmarillion. Den ble publisert i 1998 og fulgt opp med en andre utgave i 2004 med korreksjoner og ytterligere tegninger av Nasmith.