Silikastøv
Silikastøv, også kjent som mikrosilika, er røykgass-støv fra ferrosilisium og silisiumproduksjon. Siden Norge er ledende på produksjon av ferrosilisium, har landet spilt en viktig rolle i for bruk av silikastøv i betong[1]. Silikastøv betegnes som et pozzolan i betongteknologien og har tilsvarende eller bedre egenskaper enn flyveaske. Diameteren til partiklene er i gjennomsnitt 0,15 mikrometer eller 0,00015 mm og blainefinheten er i området 15000-25000 m2/kg [3].
Norske betongbruer har krav til å inneholde silikastøv i betongresepten(3-10%) etter krav fra Statens Vegvesen.[2]
På grunn av ekstremt høy finheten gir det en god tetthet og bestandighet i betongen og er med på å påvirke både ferske og herdende egenskaper. Hovedgrunnen til å bruke mikrosilika i betong er dens positive effekt på betongens mekaniske styrke. Den økte finheten øker også behovet for vann i blandingen. Heften mot armering kan øke med opptil 50-100 prosent, så faren for korrosjon blir også redusert. Trykkfastheten, strekkfastheten og e-modulen blir som ved flyveaske redusert i tidligfasen. Dette skjer selvfølgelig fordi silika reagerer med reaksjonsproduktet til vann og sement. Når silikaen først reagerer skjer det raskt og reaksjonen er så å si ferdig etter 28 døgn. Avbindingstiden og temperaturen er lite påvirket ved normal dosering (opptil 10%). Hydratiseringsprosessen avgir mer varme enn ved sementhydratisering, men reaksjonen skjer tregere og gir derfor ikke økte temperaturer [1].
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Jahren, Per (2011). Betong: historie og historier. ISBN 9788251-926997.
- ^ «Standard beskrivelse for bruer og kaier». Arkivert fra originalen 15. mai 2017.