Sigurd Skirbekk
| Sigurd Skirbekk | |||
|---|---|---|---|
| Født | Sigurd Nergaard Skirbekk 26. apr. 1934[1][2]  (90 år)Hamar[1][2] | ||
| Beskjeftigelse | Sosiolog, professor, sakprosaforfatter | ||
| Akademisk grad | Dr.philos. (1986) | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo (1954–1960)[1] Stanford University (1963–1964)[2] | ||
| Søsken | Gunnar Skirbekk | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Fagfelt | Kultursosiologi, ideologi, nasjonalitet, kulturkonflikt, innvandring, familiestruktur | ||
Sigurd Nergaard Skirbekk (født 1934) er en norsk sosiolog og forsker som primært har arbeidet med kultursosiologi. Han har utgitt flere bøker innen sitt fagområde. Han var ansatt som professor ved Universitetet i Oslo.
Utdannelse
[rediger | rediger kilde]Skirbekk tok magistergraden i sosiologi ved Universitetet i Oslo 1960, med psykologi og etnologi som støttefag. Magisteravhandlingen var om utfordringer som bygdeungdom møtte i Oslo og hadde tittelen Fra bygdekultur til bykultur: en studie av innflytterungdoms orientering i Oslo.[3] Noen år senere tilbrakte han et studieår Stanford University i California. I 1986 tok han en doktorgrad ved UiO med avhandlingen Ideologiavsløring som ideologi: en argumentasjonsanalyse av norsk moraldebatt.[4]
Akademisk karriere
[rediger | rediger kilde]I starten av 1960-årene ble han ansatt i en undervisningsstilling ved avdeling for bygdesosiologi ved Norges Landbrukshøgskole. Deretter ble han vitenskapelig assistent ved Institutt for kriminologi og strafferett ved Universitetet i Oslo. I slutten av 1960-årene arbeidet han med kultursosiologiske forskningarbeider ved Institutt for samfunnsforskning, med støtte fra Norges almenvitenskapelige forskningsråd, Ohio State University og Norsk rikskringkasting (NRK).[5] I 1971 ble han ansatt som førsteamanuensis i sosiologi ved Institutt for sosiologi ved Universitetet i Oslo, der han også var bestyrer (1990–1991).[6] Han ble professor i sosiologi i 1991.[5] Fra 2004 er han professor emeritus.
Skirbekk har arbeidet mest med kultursosiologiske emner, med vekt på moderne ideologier og utbredte fortolkningsformer. Et gjennomgangstema i hans arbeider har vært spørsmålet om samtidige kulturformer er egnet for å strukturere de utfordringer som moderne samfunn stiller mennesker overfor. Han har befattet seg med spesifikke emner som nasjonalitet, kulturkonflikt, innvandring, familiestruktur, moralproblematikk, reproduksjon, innholdsanalyser og ideologitilknytning av mediestoff. Han har også deltatt i samfunnsdebatten og hevdet blant annet i 2004 at Norge og Europa vil få muslimsk flertall i 2100 om noe ikke gjøres med det europeiske reproduksjonsmønsteret.[7]
Forfatterskap
[rediger | rediger kilde]Skirbekk har utgitt flere bøker, deriblant Den samfunnsvitenskapelige tenkemåte (1967), Psychoanalysis and Self-Understanding (1976), Ideologiavsløring som ideologi (1986) og Ideologi, myte og tro ved slutten av et århundre (1999).
Verv
[rediger | rediger kilde]Skirbekk har hatt flere verv.
Under studieårene var han formann for Kulturutvalget under Det Norske Studentersamfund og hadde også et verv i sosialetisk utvalg under Den norske kirke.[5]
Han satt i rådet for ex. phil. i fakultetsstyret ved det samfunnsvitenskapelige fakultet. Han var medlem av styret til Professorforeningen ved UiO, og formann i perioden 2002–2004. Han har også sittet i styret for Universitetsbiblioteket i Oslo (1991–1992) og i styret for Politihøgskolen (1992–1994).[6]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- 1968 Den samfunnsvitenskapelige tenkemåte. Fakkelbok, Gyldendal. 195 s.
- 1972 Kulturoppfatning og samfunnsutvikling. Individtenkning i norsk litteraturkritikk. Universitetsforlaget, Oslo. 105 s.
- 1973 Meninger i NRK. En studie av idépolitisk balanse. (Med Olaf Aagedal). Dreyer, Oslo. 215 s.
- 1976 Psychoanalysis and Self-Understanding. Duquesne Unuiersity Press, Pittsburgh. 151 s.
- 1978 Innføring i sosiologi. Bokmål og nynorsk. Fabritius, Oslo. 180 s.
- 1986 Ideologiavsløring som ideologi. En argumentasjonsanalyse av norsk moraldebatt. Doktorgradsavhandling. Universitetsforlaget, Oslo. 404 s.
- 1989 Frihet, likhet, brorskap – og dårskap. En sosiologisk kritikk av revolusjonsarven i dagens samfunn. Sigma forlag, Bergen. 129 s.
- 1999 Ideologi, myte og tro ved slutten av et århundre. Tano/Aschehoug, Oslo, 458 s.
- 2003 Neadekvatnaja Kultura (Inadekvat kultur) Forlaget MIK Mik, Moskva. 271 s.
- 2003 Gode formål – Gale følger. Kritisk lys på norsk innvandringspolitikk. (sammen med Tore Lindbekk og Ottar Brox) Cappelen Akademisk forlag. Oslo. 211 s.
- 2005 Dysfunctional Culture. The Inadequacy of Cultural Liberalism as a Guide to Major Challenges of the 21st Century. University Press of America – Rowman & Littlefield. 248 s.
- 2008 Nasjonalstaten: Velferdsstatens grunnlag. Kolofon. 220 s
- 2012 Motforestillinger – Femti påstander møter motargumenter. Kultur AS. 248 s.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Norsk Telegrambyrå, utgitt 8. april 1994, besøkt 23. august 2021, «Professor, dr.philos. Sigurd Skirbekk er 60 år 26. april. Sigurd Skirbekk er født i Hamar og har sin samfunnsvitenskapelige utdannelse fra Universitetet i Oslo og Stanford University.»[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c www.skirbekk.info, type referanse offisielt nettsted, besøkt 24. august 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Magisteravhandling 1960». bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com (på engelsk). Besøkt 24. august 2021.
- ^ «Avhandling 1985». bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com (på engelsk). Besøkt 23. august 2021.
- ^ a b c «Hjem». sigurdskirbekk.no. Arkivert fra originalen 1. august 2021. Besøkt 26. september 2023.
- ^ a b «Sigurd Skirbekk – Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (ISS)». www.sv.uio.no (på norsk). Besøkt 24. august 2021.
- ^ Skirbekk, Sigurd (2004). «Innvandringspolitikk og ideologi». Klassekampen. Besøkt 24. august 2021.