Hopp til innhold

Sigurd Haraldsson Rise

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sigurd Haraldsson Rise
Født912Rediger på Wikidata
FarHarald Hårfagre[1]
MorSnøfrid Svåsedatter[1]
Søsken
21 oppføringer
Ålov Årbot
Olav Haraldsson Geirstadalf
Eirik Blodøks
Bjørn Farmann
Håkon den Gode Adalsteinsfostre
Halvdan Hålegg
Guttorm Haraldsson
Halfdan Svarte Haraldsson
Rørek Haraldsson
Halfdan Hvite Haraldsson
Frode Haraldsson
Gudrød Ljome
Gudrød Skirja
Ragnvald Rettilbeine
Ring Haraldsson
Sigfred Haraldsson
Sigtrygg Haraldsson
Torgils Haraldsson
Ulfljotr Haraldsson
Dag Haraldsson
Ragnar Rykkel
BarnHalfdan Sigurdsson[1]

Sigurd Haraldsson Rise (død ca. 950) var sønn av Harald Hårfagre og Snøfrid Svåsedotter.

Snøfrid var, ifølge sagaen[2], datter av samen Svåse i Dovrefjellområdet. Hun er sannsynligvis en oppdiktet eventyrperson[3] som skal ha forhekset Harald Hårfagre til å forelske seg i henne. De hadde følgende fire barn:

Ifølge Snorre skal Torleiv Spake ha bragt Harald Hårfagre ut av forhekselsen etter Snøfrids død. De fire sønnene ble sendt på oppfostring, Gudrød til Tjodolv den kvinværske i Agder, Sigurd og Halvdan til Ringerike, og Ragnvald til Hadeland.

Halvdan Sigurdsson var sønn av Sigurd Haraldsson Rise. Han regjerte som konge over Hadafylke omkring år 900. Ifølge sagalitteraturen[4] var Halvdan Sigurdsson far til Sigurd Syr, konge på Ringerike, som ble gift med Åsta Gudbrandsdatter og dermed farfar til kong Harald Hardråde. Åsta Gudbrandsdatter hadde sønnen Olav, den senere kong Olav den hellige fra sitt første ekteskap med Harald Grenske.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Snorre Sturlason, Harald Hårfagres saga, kap 25-26
  3. ^ Jf. Alexander Bugge, Norges historie (1910), bind 1, annen del, side 141
  4. ^ Snorre Sturlasson, Olav Tryggvasons saga, kap. 60