Sigurð Joensen
| Sigurð Joensen | |||
|---|---|---|---|
| Født | Jóhan Hendrik Sigurð Joensen 27. apr. 1911[1]  Gjógv | ||
| Død | 1. okt. 1993 (82 år) Tórshavn | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter, politiker, advokat | ||
| Ektefelle | Sigrið av Skarði Joensen (1938–1975) | ||
| Barn | Turið Sigurðardóttir | ||
| Parti | Tjóðveldi | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Lagtingsmann | |||
| 8. november 1958–7. november 1970 | |||
| Valgkrets | Norðurstreymoy | ||
Jóhan Hendrik Sigurð Joensen (født 27. april 1911 ved Gjógv, død 1. oktober 1993 i Tórshavn) var en færøysk landsrettssakfører, forfatter og politiker (Tj.).
Han var sønn av fisker Kristian Jóhan Joensen og hustru Elspa Maria Weihe. Han giftet seg i 1938 med journalist Sigrið av Skarði, datter av folkehøyskolelærerne Símun av Skarði og Sanna Jacobsen. Flere av deres barn og barnebarn har gjort seg gjeldende innen færøysk kulturliv, deriblant litteraturhistoriker Turið Sigurðardóttir, lyriker og skuespiller Sigri Mitra Gaïni og sosialantropolog Firouz Gaïni.[2][3] Datterdatteren Sólrun Jákupsdóttir Petersen er gift med Danmarks tidligere statsminister Lars Løkke Rasmussen.
Etter folkeskolen dro han til sjøs i noen år. Som 19-åring gikk han en vinter på Føroya Fólkaháskúli før han dro til Danmark, hvor han tok studentereksamen i 1934 og studerte noe engelsk, gresk og latin. Han stiftet familie mens hans og ektefellen bodde i Danmark og tok juridisk embedseksamen ved Københavns Universitet i 1944. Under den andre verdenskrig ble kontakten mellom det tyskokkuperte Danmark og de britiskokkuperte Færøyene brutt, så mange færøyinger, deriblant ekteparet Joensen, måtte bli værende i Danmark. De engasjerte seg i den færøyske foreningen i København, Føroyingafelagið, og den færøyske studenterforeningen. Mellom 1941 og 1946 utgav de i fellesskap det færøyskspråklige tidsskriftet Búgvin.[2][4] Han var dessuten fullmektig ved København rådhus.[3] I 1948 flyttet paret tilbake til Færøyene.[2] Sigurð Joensen ble fullmektig hos landsrettssakfører Leif Waagstein i Tórshavn, og åpnet siden sin egen sakførerforretning, som han drev frem til 1984.[3]
Sammen med Erlendur Patursson, Jákup í Jákupsstovu og Hanus við Høgadalsá var Joensen i 1948 med på å danne det separatistiske partiet Tjóðveldisflokkurin, i protest mot at Færøyene ikke fikk sin uavhengighet etter folkeavstemningen i 1946.[4] Joensen var innvalgt på Lagtinget fra Norðurstreymoy fra 1958 til 1970.[3][5]
Han skrev flere barnebøker, som han ble tildelt Barnabókaheiðursløn Tórhavnar býráðs for i 1977. Han skrev ellers en mengde dikt og noveller.[4] En samling av hans dikt og noveller ble utgitt i to bind i 1987, Eg stoyti heitt var redigert av datteren Turið Sigurðardóttir, og ble tildelt M.A. Jacobsens Heiðursløn i 1987. Datteren har senere utgitt flere av hans verk.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- 1958 – Gráa dunna, barnebok.
- 1959 – Kálvamuan, barnebok.
- 1959 – Lítli Sjúrður, barnebok.
- 1959 – Lambamæið, barnebok.
- 1987 – Eg stoyti heitt, 2 bind, dikt.
- 1991 – Hvíti tarvur.
- 1991 – Smálombini.
- 1998 – Tekstir 1940–1992.
- 1998 – Kjørbreyt.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Sigurð_Joensen[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Kjølbro, Karin (2003). «Sigrid av Skarði Joensen (1908–1975)». Dansk Kvindebiografisk Leksikon (på dansk). Besøkt 30. mars 2017.
- ^ a b c d Dahl, Árni (2002). «Ævisøgur». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (på færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 303. ISBN 978-99918-966-5-6. Arkivert (PDF) fra originalen 4. januar 2014.
- ^ a b c Dahl, Árni. «Sigurð Joensen (1911–1993)» (på færøysk). snar.fo. Arkivert fra originalen 31. mars 2017. Besøkt 30. mars 2017.
- ^ Djurhuus, Sverri (12. oktober 1993). «Minningarorð um Sigurð Joensen». 14. september (på færøysk): 7.