Sigmund Sinding
| Sigmund Sinding | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. mai 1875[1][2][3] München | ||
| Død | 3. mars 1936[1][2][3] (60 år) Nesodden | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, skribent | ||
| Far | Otto Sinding | ||
| Barn | Tore Sinding | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Sigmund Sinding (1875–1936) var en norsk maler og forfatter.
Han var sønn av Anna Christine Nielsen (1855–1914) og maleren Otto Sinding (1842–1909) av slekten Sinding. Sigmund ble født i München,[4] hvor hans far hadde studert og hadde atelier. I 1899 giftet Sigmund seg med Marie (Lilly) Vauvert (1873–1917). Deres sønn Tore Sinding (1903–69) ble pianist og komponist, og datteren Iben Sinding (1914–96) var gift med tinnsmeden Gunnar Havstad på Blylaget; deres sønn Aanund Havstad ble en kjent gullsmed.
Sinding var elev ved flere kunstskoler i Berlin fra 1890, i et par uker hos Léon Bonnat i Paris, og som sønn av sin far fikk han også undervisning av Harriet Backer, Erik Werenskiold, Hans Heyerdahl og Eilif Peterssen i Kristiania. Han skal ha hatt lite til overs for samtidens franske kunst, men vendte likevel tilbake til Paris flere ganger. Han besøkte også Italia.[5]
Som 19-åring debuterte han på Høstutstillingen med noe som het I skumringstimen. Han var representert der jevnlig frem til sin død. Ellers deltok han på en rekke kollektivutstillinger i inn- og utland. Sinding malte landskap, interiør, portretter og fantasikomposisjoner, senere også stilleben og motiver fra byliv. Det var kanskje først og fremst i portrettene han markerte seg, blant annet et hendig portrett av sin far i 1904, som nå finnes i Rasmus Meyers samlinger i Bergen. Han har portrettert blant annet Hans E. Kinck, Knut Hamsun i 1924 og Ragnhild Jølsen ca. 1907. Hans interiørmaleri Sommeraften (ca. 1901) henger i Nasjonalgalleriet. «Stort sett har hans kunst en temmelig tørr karakter», slår et nasjonalt leksikon fast. Hans tidligste malerier var basert på naturalismen, men likevel preget av melankolsk stemning.
Som faren forsøkte Sigmund Sinding å være mangesidig, og han prøvde seg også som forfatter, men uten større hell. Sinding bodde på Blylaget i Akershus, på den odden som nå kalles Sindingodden, i et hus som han kjøpte omkring 1915. Det året Sinding døde, ble det holdt en minneutstilling i Kunstnernes Hus. I Hans Ødegaards maleri Kunstnergruppe i Drammens Kunstforening fra 1905 kan Sinding ses som nummer fire i rekken fra venstre.
Bokutgivelser
[rediger | rediger kilde]- Sorte traade i 1911
- Eventyr og fortællinger 1912, illustrert av ham selv
- Sigmund Sinding (1931). Rotten. Oslo: Tangen. [Skuespill i tre akter]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Sigmund_Sinding, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 6f15016b-02fc-4fce-b5c1-b8de17be80ab, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Benezit Dictionary of Artists, Benezit-ID B00170162, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sigmund Sinding i Store Norske Leksikon.
- ^ Sigmund Sinding i Norsk kunstnerleksikon.