Siafumimus

Siafumimus
	Nomenklatur
	Siafumimus; Kistner, 1993
	Populærnavn
	småkortvinger
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	leddyr
Klasse	insekter
Gruppe	holometabole insekter
Orden	biller
Underorden	Polyphaga
Overfamilie	åtsel- og rovbiller
Familie	Kortvinger
Underfamilie	Småkortvinger
	Økologi
Antall arter:	1
Habitat:	på land, sammen med maur
Utbredelse:	Afrika
	Inndelt i

Siafumimus er en slekt av biller som hører til familien kortvinger.

Utseende

Disse billene etterligner maurene de lever sammen med. Denne arten har utviklet et nokså ekstremt utseende og er ikke lett å kjenne igjen som en bille. Hodet er tre-fire ganger så langt som bredt med små fasettøyne som sitter foran på hodet. Antennene er kortere enn hodet, det innerste leddet er langt og kølleformet slik at antennen blir noe knebøyd. Pronotum er sylindrisk, langt og smalt, sett ovenfra formet omtrent som hodet. Et uvanlig trekk er at de to bakerste ryggplatene på thorax (meso- og metanotum) ikke er dekket av pronotum, men danner to frittliggende, lange og smale ledd bak dette. På den måten eterligner den maurenes "stilk" (petiolus). Dekk- og flygevinger mangler fullstendig. På bakkroppen er de to innerste leddene smale (og blir dermed en del av "stilken", tilsvarende maurenes propodeum, de bakerste leddene danner et ovalt, litt flatt asvnitt tilsvarende maurenes gaster. Dette er det bredeste kroppsavsnittet. Billen er 3-4 millimeter lang, rødbrun med spredte, hvite hår på den ovale delen av bakkroppen, fint og jevnt punktert.

Levevis

Arten lever sammen med hærmaur i slekten Dorylus(kalt siafu på kiswahili). Den etterligner maurene.

Utbredelse

Arten er beskrevet fra Tanzania.

Systematisk inndeling

Treliste

Ordenen biller, Coleoptera
- Underordenen Polyphaga
  - Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea
    - Familien kortvinger (Staphylinidae) Latreille, 1802
      - Underfamilien småkortvinger, Aleocharinae
        Stammen Mimanommatini Wasmann, 1912^[2]
        Understammen Mimanommatina
        Slekten Siafumimus Kistner, 1993^[3]
        Siafumimus alzadae Kistner, 1993

Referanser

^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 12. november 2020. Besøkt 12. november 2020.
^ Wasmann, E. 1912. Mimanomma spectrum, ein neuer Dorylinengast des extremsten Mimikrytypus. Zoologischer anzeiger 39 (13/14): 473–481.
^ Kistner, D.H. 1993. Cladistic analysis, taxonomic restructuring and revision of the Old World genera formerly classified as Dorylomimini with comments on the evolution and behaviour (Coleoptera: Staphylinidae). Sociobiology 22(2): 151–383.

Eksterne lenker

(en) Siafumimus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Siafumimus hos NCBI
Siafumimus – detaljert informasjon på Wikispecies

Autoritetsdata

[adb_taxon_11480-1] «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 12. november 2020. Besøkt 12. november 2020.

[2] Wasmann, E. 1912. Mimanomma spectrum, ein neuer Dorylinengast des extremsten Mimikrytypus. Zoologischer anzeiger 39 (13/14): 473–481.

[3] Kistner, D.H. 1993. Cladistic analysis, taxonomic restructuring and revision of the Old World genera formerly classified as Dorylomimini with comments on the evolution and behaviour (Coleoptera: Staphylinidae). Sociobiology 22(2): 151–383.

[1]

[2]

[3]