Shannon-Weaver-modellen
Shannon-Weaver-modellen er en kommunikasjonsmodell utviklet av matematikeren Claude Elwood Shannon og Warren Weaver, som ble lansert i boken The Mathematical Theory of Communication i 1949. Modellen er en av de mest kjente overføringsmodellene. Modellen forutsetter at all utveksling av informasjon må inkludere minst seks elementer; en kilde, en koder, ett budskap, et medium, en omkoder, og en mottaker. Modellen er teknologisk orientert, noe den har blitt kritisert for. Den fokuserer i stor grad på avsending og mottak av informasjon, og ser på kommunikasjon som en enveisprosess.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- The Mathematical Theory of Communication Arkivert 31. januar 1998 hos Wayback Machine.
Autoritetsdata
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.